– Med "Den urolige mannen" tar Mankell farvel med sin Wallander, og det gjør han med stor spenning og vedmodighet. Boka er i likhet med de andre bøkene om Wallander velskrevet med gode karakterskildringer. Boka tar opp den kalde krigen og de politiske problemstillingene som dukket opp rundt den i Sverige på en glimrende måte! Ved å skildre enkeltpersoner og hendelser gjør Mankell den kalde krigen aktuell og nær nok en gang. Vi blir bedre kjent med Wallanders mørke sider, og for oss som har lest de andre bøkene går det mot en heller trist avslutning for vår svenske politihelt. Alt i alt en meget god bok som anbefales på det varmeste, både til gamle og nye Wallander-tilhengere.

– I boka "Den urolige mannen" møter vi igjen Kurt Wallander, politimannen fra Ystad. Wallander er blitt femtifem år, og han flytter ut på landet. Han er tungsindig og pessimistisk som vi kjenner ham. Datteren Linda har fått samboer og blir mor til ei lita jente. Wallander blir kjent med svigerforeldrene til Linda, Louise og Håkan. Først forsvinner Håkan og så Louise. Dette er starten på et langt og vanskelige mysterium. Her dreier det seg både om storpolitikk og personlge følelser. Jeg synes boka er meget godt skrevet, og historien er både fascinerende og rørende. Vi kommer nært inn på Wallander og hans føflelse både i forhold til familie og til framtida. Boka anbefales alle Wallander-fans og andre.

– En bok som føyer seg inn i rekken av bøkene om Wallander. Beskrivelsene av den aldrende politimannen er gode, som leser blir jeg både frustrert, irritert og glad av ham. Det er spennende å følge Wallander også i denne boka, selv om jeg synes historien gjør boka litt kjedeligere enn de forrige. Jeg hadde av og til lyst til å hoppe over avsnittene om ubåter, Wennerström osv. Allikevel er det en spennende historie som jeg ikke klarer å forutse slutten på. Det er ikke før på slutten av boka at det virkelig begynner å løsne for Wallander i hans private etterforskning, men da går det til gjengjeld virkelig unna. Wallander har også blitt bestefar i denne boka, og skildringene av hans "bestefarskap" er akkurat som jeg "kjenner" Wallander, med få ord, men man greier å lese mellom linjene. En spennende bok altså, men ikke helt så bra som jeg syns de andre var.

– Denne boken har en anderledes grunntone enn de andre Wallander-bøkene. Her er Kurt Wallander blitt eldre og ser tilbake på sitt liv. Det er mye vemod og filosofering rundt død og vold som han har opplevd her. Til tider har dette nesten større fokus enn selve kriminalhistorien. Men selve handlingen er spennende nok, boken er tykk og mysteriet oppklares langsomt og med små hint til leseren underveis. For den som har fulgt Wallander før er denne avslutningen et must. Bare vær forberedt på at det også er en bok som tar for seg det meningsløse med å bli eldre og komme til et sted der alle viktige valg allerede er tatt.