– Det som kanskje er det beste - og skumleste - med akkurat denne boken av Karin Fossum, er at leseren får bli med opp i hodet på drapsmannen. Når Fossum i tillegg skriver så gnistrende godt og troverdig, er det vanskelig å ikke la seg rive med. Brrrr, sier jeg, bare. Dette er hustrig bra lesning!

– Det som kanskje er det beste - og skumleste - med akkurat denne boken av Karin Fossum, er at leseren får bli med opp i hodet på drapsmannen. Når Fossum i tillegg skriver så gnistrende godt og troverdig, er det vanskelig å ikke la seg rive med. Brrrr, sier jeg, bare. Dette er en hustrig bra bok! Og med Nils Ole Oftebro som oppleser, er lydboka et gufs nedover ryggen.

– Charles Olav Torp er enkemann, har ei 16 år gamal dotter som ikkje vil vite av han, er avhengig av spill og har 200 000 kroner i gjeld. Han planleggjar og utfører drapet på Harriet Krohn, blir kvitt spillegjelda, får seg ein jobb og dottera tek kontakt med han att. Det ser ut til at alt ordnar seg for Charlo, men så får politietterforskar Konrad Sejer saken. Sejer har ingen uløyste saker bak seg. Som lesar ser eg korleis Charlo fortvila prøver å kome unna garnet som leggjast ut etter han. Likevel klarer han ikkje å vekkje nokon form for sympati hos meg. Dermed blir handlingane og tankane hans ein smule keisame. Kan hende det er det at eg ikkje les bøkene til Fossum i rekkjefølgje, og har komen i ein stim der lesaren får vite kven den skuldige er frå fyrste stund: "Den onde viljen", "Varsleren" og no "Drapet ...". Motiva er forskjellige, men hovudpersonane er like i at dei er tafatte og misforståtte. Eg kjenner at eg byrjar å bli lei av å berre sjå i frå mordaren sin synsvinkel. Forfattaren er kjend for å skrive psykologiske krimbøker - det bør ho fortsetje med, men med litt meir nytenking.

– I "Drapet på Harriet Krohn" går Karin Fossum nye veier. Politietterforsker Konrad seier er fortsatt på plass, men blir her stilt overfor en spesiell sak. Vi vet allerede fra begynnelsen av hvem som er morderen, mens Sejers utfordring blir å få mannen til å avsløre seg. Gjennom hele romanen befinner vi oss inne i hodet til Charlo Thorp, en ganske vanlig, men desperat og fortvilet mann. For å skaffe penger til å oppfylle en stor drøm for sin unge datter Julie, planlegger han et tilsynelatende enkelt ran. Men noe går forferdelig galt. Romanen er en mesterlig psykologisk studie av en helt vanlig mann som plutselig blir drapsmann. Forfatteren tegner et mørkt og intenst portrett av Thorp, og stiller spørsmål ved om det er noen forskjell på en drapsmann og en morder, og hva som får mennesker til å gå til slike ytterligheter. Jeg ble svært fengslet av romanen, og hadde stor sans for måten den var skrevet på. Det er en bok som holder leseren i et fast grep, og som lever opp til forventningene. Det er en bor du ikke bør gå glipp av, og som garanterer god underholdning.

– Dette er en spesiell bok fra Karin Fossum, det er nok en historie om politimannen Sejer, men han blir ikke like fremtredende i denne boken. For denne boken blir i store deler fortalt gjennom morderens øyne, og hvordan han reagerer på hva han har gjort. I denne boken blir man kjent med Charles Olav Torp, dette er en mann som ikke har hatt mye lykke med seg. Han har mistet konen og datteren, men datteren er fortsatt i live, men vil ikke ha noe kontakt med ham. Dette fordi han har store spilleproblemer, men han har en plan for å komme seg ut av uføret. For han trenger 200 000 kr for å dekke gjelda, og han har funnet noen han kan rane. Dermed setter han ut en plan for å rane Harriet Krohn med en bukett blomster. Dette er ikke den beste boken, men den er helt grei.

– Karin Fossum har klart å skrive en litt anderledes krim. Her følger vi Charles Olav Torp som planlegger et ran for å kvitte seg med gammel gjeld, men uten å egenlig ha ment det blir han drapsmann. Han slipper tilsynelatende unna og vi følger han mens han prøver å gjøre alt godt for datteren sin som han ikke ha klart å følge opp godt nok tidligere. Nils Ole OFtebro gjør en fantastisk jobb og er Charles Olav Torp i denne innspillingen. Vi følger hans hverdag og blir glad i ham, og føler med ham når politiet gradvis finner spor i saken.

– Vi blir kjent med Charles Olav Torp. Han har opplevd å ha alt for så å miste det. Han lever alene, har mistet kontakten med datteren og skylder sin beste kompis 200 000 kroner. Men Charlo har en idè. Han skal rane en enslig gammel dame, slik at han kan ordne opp i alt. Ranet går ikke helt slik Charlo hadde tenkt seg og ender med drap. Charlo er redd, han holder seg innendørs og kikker ned på gaten fra bak gardinen. Men dagene går og ingen kommer og henter ham. Gjelden er betalt og han har bestemt seg for å få tilbake datteren Julie. Han kjøper henne en hest slik hun alltid har ønsket seg og sakte men sikkert begynner hun å stole på ham. Så dukker Konrad Sejer opp. En annerledes krim. Faktisk ganske skummelt når jeg oppdaget at jeg hadde sympati for morderen. Absolutt verd å lese.

– Hovedpersonen i "Drapet på Harriet Krohn" er Charles Olav Torp som har pengeproblemer og som derfor planlegger et ran hos en eldre dame; Harriet Krohn. Ranet går ikke som planlagt og ender med et mord. Verdiene han får med seg gir han mulighet til å betale tilbake det han skylder, og også til å kjøpe en hest til dattera Julie. Han håper hesten skal gjøre at han og dattera kommer nærmere hverandre etter å ha hatt et dålig forhold i lengre tid. Det blir bedre, helt til Charles blir knyttet til drapet på Harriet Krohn... Selv om dette ikke er den beste boken jeg har lest av Karin Fossum, er det en helt grei kriminalromanen som forklarer godt hva et menneskes frustrasjon kan lede han til å gjøre.

– Jeg hadde lest denne boka før - og trodde jeg hadde den inne, men Nils Ole Oftebro fikk meg til å fryse nedover ryggen. Den gutten kan bruke stemmen, du! Og Karin Fossom klarer i denne boka det nesten umenneskelige: Å gå inn i en drapsmanns sinn og beskrive hans ferd fra et nesten alminnelig menneske til en som har tatt et annet liv. Vi tvinges inn i Charles Olav Torps tanke, tvinges til å se med hans øyne, til å kjenne vekten av hans problemer og gå forbrytelsen hans sammen med ham, steg for steg. Det er et dristig ståsted å skape en fortelling ut fra. Fallgruvene er åpenbare. Men Fossum roter seg ikke inn i pseudopsykologi eller åpenbar moralisering. Hun forteller med Torps stemme - som her smelter sammen med Oftebros der han både leser og spiller mannen, og det er vi som må moralisere. Dette er strålende krim. Fossum fornyer seg igjen. Terningen har egentlig for få sider. Og Oftebro får denne gangen like mange prikker som forfatteren!

– Denne boken om politietterforsker Konrad Sejer er helt ulik andre jeg tidligere har lest. Man vet helt fra starten av hvem som er morderen, men man følger hans gjøren og laten mens etterforkningen pågår. Det er altså morderen som er hovedpersonen i boken. I tidligere Sejer-bøker har man fått gode innblikk i politiets arbeid med drapsetterforskning. Mens i denne boken får man høre hvordan det kan være å gå rundt og vite at man har drept noen, og at politiet helt sikkert er rett i hælene på deg. En annen ting som gjør denne lydboken til en god lydbok er at oppleseren er Nils Ole Oftebro, som gjør seg svært godt i lydbøker.

– Karin Fossum har skrevet en kriminalroman der vi følger drapsmannen tett. Denne forfatteren har alltid framstått for meg som opptatt av innsida av mennesker - hva det egentlig er som driver oss til våre handlinger. I denne boka har hun for alvor utforsket den dystre sida av dette, og det gjør boka god. Charlo og hans forhold til datteren Julie er det sentrale, og det er et nesten ubehagelig besettende forhold som beskrives. Konrad Sejer som vi har blitt kjent med i tidligere bøker er ikke helt ute av handlinga, men er viet langt mindre plass enn vanlig. Det gjør egentlig ikke så mye - det gjør det bare ekstra trivelig neste gang vi møter ham i hovedrollen. Denne gangen fortjente han litt fri. På tross av dette, er det ikke en hundre prosent treff dersom man vurderer dette som ei krimbok. Til det blir det for lite spennende når man hele tida vet hvem som har begått drapet. Det spennende er om mannen blir tatt.

– Etter å ha slukt alle Karin Fossums tidligere bøker rått, sitter jeg nesten igjen med en følelse av å ha blitt litt snytt etter å ha lest ¿Drapet på Harriet Krohn¿. Det må presiseres at dette kommer av at de foregående bøkene var spesielt gode. ¿Drapet på Harriet Krohn¿ var, etter min mening, bra. Verken mer eller mindre. Språket er ¿ som vanlig ¿ glimrende. Boka er spennende, men ikke på langt nær så spennende at det er vanskelig å legge den fra seg. Historien handler om Charles Olav Torp (Charlo), en mann som tidligere har trådt feil i livet, og på bakgrunn av dette ikke lenger har kontakt med sin datter. Charlos kone er død, og nå vil han gjenforenes med sin datter. Men for å rette opp alt det gale han har gjort, trenger han penger. Harriet Krohn har penger¿ I denne kriminalromanen vet vi fra første stund hvem gjerningspersonen er, og får innsikt i hans følelser og hans tragedie. Og i bakgrunnen arbeider etterforsker Sejer iherdig¿

– Karin Fossum er krimbøkenes ukronede dronning i Norge. Hun leverer stadig nye krimromaner, og de aller fleste er svært gode og fengende. Hennes siste bok, "drapet på Harriet Krohn", faller ikke utenom denne beskrivelsen. I boken beskriver Fossum drapsmannens tanker utrolig godt, og man føler virkelig at man lever ved siden av handlingen som utspiller seg. Hovedpersonen i boken er mildt sagt nokså fortvilet. Han har mistet kona, har enorm spillegjeld og en datter som ikke vil se ham. Spillavhengigheten førte til at hans forhold til datteren ble svært dårlig. Charlo Torp, som personen heter, vil nå skaffe penger, først og fremst for å gjøre opp gjelden og for å kjøpe en hest til datteren. Han aner ikke hvordan, men han må skaffe pengene. Fortvilelsen over dette gjør ham til en drapsmann... Boken er særdeles godt skrevet og er vanskelig å legge fra seg når man først har kommet i gang. Nok en gang leverer Karin Fossum varene, i form av en spennende og velskrevet roman!