Vonde relasjoner

En dag blir en eldre kvinne funnet livløs ved foten av trappa hjemme. For noen kommer beskjeden om at hun er død som en velsignelse ... 

Det er mye som har gått galt i oppveksten til søskenparet Aksel og Ellinor. Helt fra de var små, har de fantasert om foreldrenes død på ulike måter: Jeg syns vi skal kakke henne hardt i hodet med ei jernstang og legge henne i  trillebåra og kjøre henne av gårde til kjøttvarefabrikken og stappe henne i den store kverna så hun kommer ut i tynne strimler. Så lager vi en kjempestor kjøttbolle av henne og triller henne ut i skogen, så alle de ville dyra kan komme og spise henne opp.

Det vanskelige livet
Aksel og Ellinor er nå voksne, men de har ikke lyktes i livet, den kjærlighetsfattige barndommen har sørget for det. Ellinor er trygdet rusmisbruker, mens Aksel er journalist i lokalavisa. Ingen av dem er i stand til å opprettholde nære relasjoner til andre mennesker, og de har ikke egen familie. For Aksel dreier mye av livet seg om å skjule hvem han egentlig er for kollegene  på jobben. Han passer på å kle seg og på alle måter framstå som en god, normal samfunnsborger, hele tida med vissheten om at han egentlig er en slags svindler. Men ingen skal kunne se ham utenfra og gjette hva slags avgrunn som skjuler seg bak fasaden hans. Livet består av to deler: Jobb og Ellinor. Han bekymrer seg kontinuerlig for hennes mentale helse og for hva hun kan finne på.

Oppveksten til Aksel og Ellinor har ikke vært noen dans på roser, men forholdet dem imellom er varmt og sterkt, det er de to mot verden.

Ulykken
På en gård like ved Aksel og Ellinors barndomshjem skjer det en forferdelig ulykke. Fire polske arbeidere blir funnet døde i sengene sine etter en gasslekkasje. Kvelden før hadde de vært på puben og feiret at den ene av dem skulle bli pappa hjemme i Polen. Kanskje gjorde rusen at de ikke våknet av gasslukta? Hendelsen ser ut som en ulykke, men var det ikke. Det blir åpnet etterforskning mot bonden. 

Fallet
En dag rundt juletider kommer Aksel innom moren. Det er merkelig stille i huset, altfor stille. Moren ligger død ved foten av trappa. Aller først ringer Aksel Ellinor og forteller henne nyheten – den nyheten som Ellinor har ventet på hele livet: «Hun er død». Endelig er moren død. Deretter ringer han politiet, og Karin Fossum får anledning til å presentere oss for en ny etterforsker, Eddie Feber. 

Karin Fossum på sitt beste
Ingen kan beskrive dysfunksjonelle familier og ødelagte sinn som Karin Fossum. Det er nesten så leseren kan fornemme kulda som strømmer fra moren. Vi får også et urovekkende glimt inn i den kjærlighetshungrige og villfarne sjela til Ellinor. Likevel er det mye varme i boka. Oppveksten til Aksel og Ellinor har ikke vært noen dans på roser, men forholdet dem imellom er varmt og sterkt, det er de to mot verden. Den forberedende samtalen med presten som skal forrette i begravelsen til moren, er rett og slett kostelig lesning! Den psykologiske spenningen mellom søsknene og moren driver fortellingen framover, og man kan nesten ikke vente på en befriende utløsning. Men i Karin Fossums bøker går det ikke alltid som man tror – eller som man håper. Men en stor leseopplevelse kan vi love, denne gangen også!