– En 57 år gammel kvinne faller ned fra verandaen sin i Oslo, og Cato Isaksen blir satt på saken sammen med kollegaen Marian Dahle. Kvinnen hadde rykte på seg for å være tilbaketrukken, og hadde kun kontakt med en eldre dame på et eldresenter i nærheten. Samtidig, på en campingplass i Østfold forsvinner en 19 år gammel polsk jente. Eieren av campingplassen bor i samme blokka som den døde 57-åringen, og de to sakene er underlig nok knyttet nært sammen. Boka kommer tregt i gang. Det vil si, jeg føler at den aldri kom i gang. Jeg falt ikke for historien, og ble forvirret av en del vimsing frem og tilbake. Lindell er god til å skape et bilde av karakterene sine, det skal hun ha. Smilte et par ganger av Marian Dahle og boxeren Birka, og synes Catos forhold til dem er fornøyelig. Men det er på ingen måte engasjerende krim, jeg satt ikke med hjertet i halsen og bare måtte lese mer. Faktisk var jeg ivrig på å bli ferdig med den og komme meg videre. Jeg kan ikke uttale meg om denne er bedre eller verre enn resten av Isaksen-bøkene siden jeg ikke har lest dem, men jeg håper inderlig de fenger mer enn denne.

– Nå er dette den eneste boken jeg har lest av Unni Lindell, så jeg er kanskje ikke 100 % inne i karakterene i serien. Men jeg ser egentlig ikke grunn til å sette meg mer inn i Cato Isaksen-serien heller, for dette var en ganske så kjedelig bok. Jeg tror det florerer hundervis av liknende historier som denne boken byr på. Forfatteren klarer ikke å by på noe som helst nytt, og da blir det hele ganske fort uinteressant. Når det gjelder karakterene, så finner jeg de fleste av dem ganske plagsomme. Joda, noen av dem har en litt spennende "bakhistorie", men det hjelper ikke når forfatteren ikke klarer å gjøre nok ut av dem. Jeg er allverdens fan av krimbøker, så det er mulig at folk som setter større pris på slik litteratur finner "Mørkemannen" interessant.

– Men derimot en av de aller dårligste ... Den blir ikke akkurat dårlig av den grunn, rett og slett fordi Unni Lindell skriver drivende god krim og litteratur generelt ... Jeg må nesten innrømme at det nye samarbeidet mellom Cato Isaksen og Marian Dahle gir meg en bismak, og det er noe mellom dem som ikke fungerer i bokform ... Likevel, Lindell skriver klassisk og solid krim, denne gang med handling knyttet til en drept kvinne utenfor Stovner i Oslo. Dette er den syvende boken om Isaksen, og jeg håper at Lindell kommer tilbake sterkere! Likevel, dette er uansett god krim, og jeg tror nok at fansen vil trykke den til sitt bryst!

– Cato Isaksen og Marian Dahle fortsetter sitt turbulente samarbeid som politietterforskere i en ny sak. Ei dame i femtiårene blir observert av naboer da hun dyttes ut fra balkongen sin i syvende etasje på Stovner og dør. Dette bringer dem til en campingplass i Østfold, der en ansatt frykter for livet og ei kvinne har blitt voldtatt og drept flere år tidligere. Mariann fatter mistanke om at disse sakene kan ha sammenheng. Konfliktene mellom Cato og Marian begynner å bli altomfattende, irriterende og overskygger hele kriminaletterforskningen. Hennes ulovlige metoder kan ikke unnskyldes av hennes vanskelige barndom, det blir for lettvint eller rett og slett for tragisk. Jeg likte den forrige boka "Honningfellen" veldig godt, fordi kontrastene fungerte og drev handlingen framover. Her overdrives de - og jeg synes det nesten blir for ekkelt. Likevel henger de forskjellige handlingene sammen, men noen mørkemenn er muligens redningsmenn.

– Denne boka forteller to parallelle historier. En kvinne er død etter et fall ned fra sin egen veranda. I utgangspunktet ser det ut som en ulykke, men vi lesere skjønner at ting ikke er så enkelt. Samtidig føler ei ung jente som jobber på en campingplass seg truet av en ukjent mann. Sakte men sikkert blir disse historiene flettet inn i hverandre, og politiet må nøste opp i gamle saker for å komme til bunns. Lindell er flink til å bygge opp en spennende historie, selv om oppbyggingen er kanskje vel omstendelig her. En annen historie som er spennende å følge, er forholdet mellom Cato Isaksen og den relativt ferske Marion Dahle, som utvikler seg enda mer fra forrige bok. Spennende og velskrevet igjen fra Lindell.

– Britt Else Buberg frykter at fortiden skal innhente henne, og samtidig for sitt liv. Da hun dyttes ut fra verandaen i blokka hun bor i, er det duket for en ny sak for Cato Isaksen. Hvilke hemmeligheter var det som innhentet Buberg? Og har det noen sammenheng med at den unge polske Lilly Rudeck forsvinner fra en campingplass i Son? Igjen har Isaksen og hans team en vanskelig sak å løse, og internt i gruppa står også utfordringene i kø. Isaksen har fortsatt Marian Dale å hanskes med, en utfordring han helst skulle vært foruten. Men Dale har teft, om selv om hun bruker utradisjonelle arbeidsmetoder er hun en viktig støttespiller når puslespillet skal legges. Igjen har Lindell skrevet en rykende spennende krim med en fortettet handling og et godt, drivende språk. Hun klarer å holde spenningen oppe gjennom hele boka, men denne gangen var det ikke lett å holde trådene fra hverandre. Vil du prøve å løse gåta før siste side, er det lurt å utstyre seg med papir og blyant. Som alltid er karakterportrettene troverdige og spennende, og skjebnen til flere av hovedpersonene sterke. Anbefales - Lindell skuffer ikke denne gangen heller!

– Denne boken som er skrevet av Unni Lindell, handler om en 57 år gammel kvinne som blir funnet drept på stovner rett utenfor Oslo. Den drepte kvinnen var en ensom sjel og den enste hun kjente var en kvinne på et sykehjem like ved åstedet. På den samme tiden blir en 19-årig jente ved navn Lilly Rudeck sporløst forsvunnet fra en campingplass hun var på i Østfold. Da blir Cato Isaksen satt på saken sammen med sin nye kollega Marian Dahle for å kunne løse denne mordsaken. Sammen finner disse to en sammenheng mellom disse to sakene. Dette er den sjuende boken om Cato Isaksen. Dette er en meget spennende bok som jeg anbefaler til alle krimelskere!