– Dette er Indridasons debutbok, og etter min mening en av hans beste. Språket er godt, særlig i begynnelsen av boka (det blir litt dårligere etter hvert). historien er også veldig interessant. Det kommer nye vendinger, uten at dette oppleves som gåtefullt og uforståelig. "Myren" handler om en mann, som en dag blir funnet død i leiligheten sin. Det viser seg at det meste, på ulike måter, dreier seg om denne mannen. I tillegg sliter Erlendur, som vi for første gang møter i "Myren", med utfordringer på familiært plan. Datteren Eva Lind er gravid og narkoman, og Erlendur prøver å hjelpe henne, selv om han vet at det kanskje er umulig. Utover i boken (og forfatterskapet) virker det som om Indridason får for mye hastverk, og dermed slutter å bry seg om språket på samme måte som han gjør i begynnelsen av "Myren". Dette kan jo også skyldes oversettelsen, og i denne boken er det uansett sekundært. Kan virkelig anbefales.

– Det tilsynelatende umotiverte drapet på en eldre mann i en av Reykjaviks forsteder etterlater få spor å jobbe med for Erlendur Sveinsson og hans politikolleger. Bortsett fra en mystisk beskjed festet til liket, og et gammelt fotografi. Med disse ledetrådene starter Erlendur og hans kolleger en morderjakt i høstmørket. Dette er en mørk og uhyggelig bok, der det nøstes opp i gamle drap, overgrep, sykdommerør og familietragedier. Indridason har skrevet en veldig spennende bok, der overgangene i historien er så velskrevne at du drives stadig videre og videre inn i fortellingen. Kombinasjonen av den indre og ytre spenningen i handlingen gjør den umulig å legge fra seg. Strålende!

– Denne boken handler om de to politietterforskerne Erlendus og Sigurd Oli. Historien i denne boken finner sted i Islands hovestad Reykjavik. Erlendur er skilt, hans fraskilte kone hater ham, han har en gravid datter som er narkoman og en sønn som ikke vil ha noe med ham å gjøre i det hele tatt. Sigurdur Oli har en kjæreste som vil ha sex oftere enn ham. I myren finner naboungene en gammel mann som er myrdet. Hjemme hos han, finner politiet et bilde av en barnegrav. Dette er en uhyggelig og en spennende etterforskning av et mord som har røtter i fortiden. Dette er en bok jeg anbefaler om en er glad i spenning. Anbefales!

– I en kjellerleilighet i Islands hovedstad blir en eldre mann funnet drept. Hvem var han og hvorfor har noen villet ta ham av dage? Mens Erlendur og teamet hans etterforskr saken, dukker det opp mange gamle familietragedier og forbrytelser, og nettet snøres sammen rundt morderen. Som alltid i Indriasons bøker følger vi flere parallelle historier. En brud forsvinner fra bryllupet sitt og Erlendurs forhold til sin narkomane datter utvikler seg i en mer positiv retning. Mest av alt minner ikke denne boken om en krim av den tradisjonelle typen. Det er ikke først og fremst spenningen etter å finne morderen som driver historien fremover, men mer beskrivelsen av det islandske samfunnet i alle sine avskygninger. Ivar Nørve er for øvrig en oppleser av et stort fomat!

– Dette er ingen krim for sarte sjeler, men så absolutt en krim etter dagens regler. Heldigvis er de alle verste handlingene bare antydninger og ikke like detaljerte som resten, og som vi er vant til i dagens mediesamfunn. Som leser er jeg ikke enig i at bare det verste er dårlig. I denne boken blir vi kjent med noen av de verste og noen av de beste. Forfatteren skriver godt og spennende, mens jeg er svært usikker på oversettelsen. "Jeg undertrykker meg" passer for eksempel ikke i en setning der uttrykker hadde vært bedre. Men siden jeg ikke kan islandsk, vet jeg ikke. Ivar Nørve er iallefall en flott oppleser som gir liv til myren av onde hendelser. Bra krim; men jeg ble kjent med morderen litt for tidlig.

– Denne boken var for meg annerledes enn det krimromaner pleier å være. Det var ikke en ulidelig spenning som fikk meg til å fortsette lesingen, mer undringen. Det var så mange løse tråder som jeg gjerne ville få på plass. Her er koder og tidligere uoppklarte saker. Det dreier seg om genforskning, en brud som forsvinner fra sitt eget bryllup og flere falske tråder. Saken har langt flere sider enn man får inntrykk av i starten. Mystikken ligger hele tiden over saken på en svært troverdig måte. Dette er en bok jeg gjerne anbefaler videre. Den er ikke som alle andre krimbøker!

– En eldre mann blir funnet myrdet ved en kjellerleilighet. Erlendur og kollegene hans får saken, og når de finner liket av mannen henger det en lapp på brystet hans med tre uforståelige ord og det blir ikke avslørt før langt inni boka hva det står. Dette er den første boka av Indridason som har kommet ut på norsk, og den er like spennende som de to andre bøkene. Dette er meget god krim og jeg anbefaler på det sterkeste for de som er glad i krim. Dette er absolutt en bok man ikke klarer å legge fra seg før man har lest den ferdig.

– Dette er en bok som det er vanskelig å legge fra seg, og den vil bli mitt bidrag til lesesirkelen i år! (Skulle gjerne ha gitt 5+ hvis det fantes.) I det ytre tar boken for seg etterforskningen av drapet på en eldre mann. Det viser seg at denne mannen er en tidligere voldtektsforbryter, men han har unngått straff. Den underliggende handlingen tar for seg spørsmål om bruk og misbruk av nyere tids genforskning. Til sammen blir dette en vanskelig sak med mange krokveier før etterforskeren Erlendur og hans medhjelpere kan avslutte den. De leter etter løsningen over halve landet i håp om å oppklare mordet. Samtidig har Erlendur problemer med sin narkomane datter, en brud som forsvinner og - det regner på Island!

– "Myren" er 280 sider helsvart gru, som engasjerer, produserer gåsehud og ettertanke. En halvgammel mann myrdes i sitt hjem. Etterforskningen åpenbarer et gammelt bilde av en barnegrav. Sammen med en mystisk beskjed vekker bildet etterforsker Erlendur Sveinssons nysgjerrighet. Etterhvert viser det seg at den myrdede var en sadistisk banditt, voldtektsmann og gris - som kunne virke sjarmerende ved første møte. Dermed avdekkes lag på lag, bygget opp av overgrep, arv, miljø og kriminelle handlinger. Rundt hovedtemaet bygger Indridason opp engasjerende bi-historier, som alle viser at Island er langt mer enn historiske severdigheter, poeter og varme kilder. Kriminaliteten er vel så grov som i andre land. Forfatteren finner originale, men fullt troverdige utgangspunkt. Sammen med det velsignet enkle språket (han er ikke journalist for ingenting) gjør dette leseropplevelsen stor og annerledes. Det eneste som trekker litt ned er den gjennomført svarte, blåsende, regnfulle, alt-går-til-helvete-med-alle-elendigheten, formidlet av aktører som stort sett er sure og forbannet.

– "Myren" er mørk og dyster thriller om onde handlinger fra fortiden som får konsekvenser for nåtidens Island. Den drevne politimannen Sveinsson etterforsker et mord på en enslig, gammel mann. For å finne svarene på denne gåten, må han bokstavelig talt grave i fortidens ugjerninger. Fortellingen er ikke oppsiktsvekkende original, men er allikvel godt nok fortalt til at det blir riktig så spennende. Hovedpersonen Sveinsson er heller ikke bemerkelsverdig original, men han blir fremstilt på en solid og realistisk måte. Foruten mordgåten, har han sitt å stri med på det personlige planet, hans narkomane datter volder han mye hodebry. Dette er ingen solskinnshistorie, romanens tone er gjennomgående mørk og bildet som males av Island er alt annet enn smigrende. Indridason har et knapt og effektivt språk som kler fortellingen godt.