– Politietterforskeren Erlendur Sveinsson er ingen munter mann. Han er temmelig umoderne: ser ikke TV, leser stort sett beretninger om folk som har gått seg bort i fjellet, og har en totalt dysfunksjonell familie. Likevel er det stadig spennende å lese mer om hva denne islandske politimannen finner på. Boka åpner med funnet av en død julenisse med buksene om anklene i kjelleren på et hotell. Som vanlig må Erlendur tilbake i tid for å finne løsningen på gåten, og det er dyster lesning når det nøstes opp i barndommen til denne hotelldørvakten som endte sitt liv i den mørke kjelleren. Som vanlig når Arnaldur Indridason skriver, er historien mørk og dyster, men spennende.

– "Røsten" er en bok om intoleranse, ensomhet og musikk. En mann blir funnet død med buksa nede på et hotellrom. Han er kledd i nissekostyme, hotellet er fullbooket og klart for julefeiring og ingen ønsker egentlig at et mord skal ødelegge stemningen. Erlendur & co settes på saken. De har alle sitt å slite med på privatfronten, og det ender med at Erlendur leier et rom på hotellet mens etterforskningen pågår - Han vil ikke tilbake til leiligheten sin. Gradvis avsløres fortidige og nåtidige relasjoner: Den drepte var en barnestjerne, og hadde en fantastisk røst da han var liten. En uhyggelig brite er hans største fan. Nå befinner briten seg på hotellet. I tillegg spiller offerets far og søster en rolle, men hvor stor denne rollen er, forblir uklart helt til slutten. "Røsten" er en bok om prostitusjon, begjær, maktsyke, pengegalskap, julefeiring og dysfunksjonelle familier.

– I en kjellerleilighet på et av Reykjaviks bedre hoteller finner en av stuepikene hotellets dørvakt og julenisse knivdrept. Han er ille tilredt og befinner seg i en nokså kompromitterende situasjon. Under etterforskningen av drapet flytter Erlendur inn på hotellet. Nokså raskt finner han ut at den drepte mannen tidligere var en meget talentfull korgutt og barnestjerne, inntil karrieren falt i grus da han kom i stemmeskiftet. I jakten på et mulig drapsmotiv viser det seg at det er mange som kan ha hatt noe å tjene på mannens død. Men svaret på drapsgåten finnes ikke der det ser mest opplagt ut. Erlendur nøster opp rester av et levd liv, og den ene hemmeligheten etter den andre avsløres. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette hvem morderen var. Denne boka synes jeg er den beste i serien om Erlendur. Dette fordi jeg synes det er godt at forfatteren har kommet seg løs fra temaet gamle knokkelfunn for en gangs skyld. Den ene boka ble den andre lik, men "Røsten" representerer i så måte noe nytt. Det er forfriskende! Jeg liker nemlig godt å lese om den eldre etterforskeren Erlendur, men hadde ikke maktet enda et knokkelmysterium ...

– Røsten handler om mordet på en tidligere barnestjerne, men vi får også avslørt mer av fortiden til Erlendur, og ikke minst den hendelsen som har preget ham i hele hans voksne liv: snøstormen der lillebroren hans døde. Samtidig får vi lese mer om forholdet mellom ham og datteren Eva Lind, og en barnemishandlingssak får også en del plass. Jeg liker hvordan de fire forskjellige historiene bindes naturlig sammen og avløser hverandre, men jeg synes det ble litt mer langtrukken handling og mindre fokus på hovedsaken enn hva jeg hadde forventet. Jeg synes heller ikke spenningen var like mye til stede her som i de to forrige bøkene (da spesielt Myren), og for én gangs skyld var det nesten slik at det ikke var så viktig at oppklaringen på drapet kom i slutten. Intrigen er likevel god i utgangspunktet og jeg er glad for at jeg fikk bli bedre kjent med Erlendur og de andre personene rundt ham i denne boka, og forfatteren skriver fortsatt godt. Men for min del kunne nok historien ha vært strammet litt inn og avsluttet litt tidligere. Likevel underholdt boka greit noen timer, selv om den nok blir slått av både Myren og Gravstille.

– Islandske Arnaldur Indriðason har skrevet nok en krimfortelling med politimannen Erlendur. Denne gang står Erlendur og kollegene hans overfor en knivstukket julenisse iført kondom og nissedrakt. Mannen blir funnet i et nitrist kjellerrom på et hotell. Der har han bodd i tjue år, men merkelig få vet noe om mannen eller livet hans. Det viser seg at offeret, Guðlaugur, en gang har vært en barnestjerne som endte sin karriere på svært forsmedelig vis. Platene han spilte inn, er verd en formue. Erlendur møter løgner og fortielse, men klarer etter hvert å avdekke sannheten. Parallelt med dette får vi vite om en sak kollegaen Elínborg har rullet opp, og som nå skal opp for retten. Det dreier seg om en åtte år gammel gutt som er blitt mishandlet. Den ligger sånn midt på treet, er ikke av de beste bøkene. Men heller ikke av de værste, så det er nok kanskje verdt å ta en liten titt på..