– Åpninga av boka er snikende uhyggelig, men brått skjer en vending og historien føres inn på et annet spor. Sejer og Skarre får en vanskelig sak å løse i drapet på ungjenta Annie Holland. En svært tragisk sak - ikke bare på grunn av offerets unge alder, men også fordi hun var svært godt likt av alle og ingen kunne se for seg at det skulle skje akkurat denne flotte jenta noe ... Spenningen holdes oppe gjennom hele boka, og karakterene er interessante og er lik oss selv eller noen vi kjenner. Dette er helt vanlige mennesker som brått befinner seg i situasjoner de ikke takler eller velger galt i, og vi ser hvor kort den avstanden kan være noen ganger. Samtidig er ingen tvers igjennom onde, alle har de noe sympatisk ved seg som gjør at vi kan identifisere oss ved dem og skjønne hvorfor, selv om vi fordømmer handlingene i utgangspunktet. Dette er vel noe av det jeg liker best ved Karin Fossums bøker, og som jeg synes er styrken i dem. En velskrevet og fengslende krimbok selv om den ikke dirrer av spenning hele veien. Det trenger den heller ikke siden den har nok av andre kvaliteter.

– Ei seksårig jente meldes savnet, men dukker opp mange timer senere sammen med Raymond, en mann med Downs syndrom. Ved en tilfeldighet forteller jenta om deres oppdagelse av et lik ved et skogstjern. Det viser seg å være 15-årige Annie Holland. Konrad Sejer og Jacob Skarre etterforsker saken, og kan ikke finne noen som har til hensikt å drepe skoleflinke, sporty og barneglade Annie. Derfor er det noe som skurrer. Karin Fossum har sin egen gode måte å beskrive karakterene sine på. Man blir litt glad i dem uansett om de er einstøinger, drapsmenn, drepte eller etterlatte. Oppbyggingen av dramaet er perfekt; som leser gruver jeg meg til hva innledningen vil bringe, men så skjer det ei vending og hovedhandlingen er om noe helt annet. Slutten har ikke samme kvalitet, men spenningen holder gjennom hele boken.

– - er ei bok som får tankane til å svirre. Fossum pirkar borti etiske spørsmål og allmenne normer for korleis kvardagen skal vere. Ikkje minst i ei lita bygd, der handligna går føre seg. Alt frå utviklingshemma som gledar seg over små jenter til alkoholiserte menn er med i denne krimromanen, og det provoserer like mykje som det skaper iver etter å lese vidare. Også i denne boka har forfattaren klart å skape mellommennesklege forhold som er jordnære på same tid som motbydelige, noko som gjer romanen til noko unikt i seg sjølv. Eg opna denne boka, og fekk eit så nært forhold til den verda som vart framlagt, at eg håpa inderleg eg skulle klare å finne mordaren som drap Annie. Konrad og Sejer har igjen ei vanskeleg oppgåve å løyse, og forhåpentlegvis vert ikkje nokon uskyldege dømd.