– Steinhuggeren

– Fantastisk flink forfatter som klarer å gjøre historien spennende fra begynnelse til slutt!

– Det er ingenting som er så forferdelig som å finne et lik av et lite barn. Patrik og den unge etterforskeren Martin får erfare dette når at en lokal fisker finner en liten jente som heter Sara i en av tegnene sine. Erika sitter hjemme med fødselsdepresjon, og bysser lille Maja til søvn. Hun har fått kontakt med ei koselig dame med to barn som hun virkelig har en god tone med. Når det til hennes forskrekkelse viser seg at Sara er venninnens sju år gamle datter kommer Erika seg fort ut av den onde sirkelen. Hun er nødt til å bruke evnene sine til å supplere på etterforskningen. På obduksjonen finner de noe rart, det er ferskvann og spor av aske i lungene hennes. Har dette noe å gjøre med Agnes, som føles i en parallell historie fra tidlig 1900-tallet? Og hvorfor måtte lille Sara bøte med livet? Dette er grusomt, og du må få det med deg! Läckbergs beste hittl, og du har lyst til å følge de nybakte foreldrene videre i den dramatiske sommerbyen Fjällbacka.

– "Steinhuggeren" er en spennende bok om Patrick og Erica i Fjällbacka. Den er litt for lang, men likevel la jeg den ikke fra meg. Grunnen er kanskje at forfatteren holder spenningsnivået oppe til tross for de overflødige setningene. For det er mye overflod i denne boka. I stedet for å skrive én setning for å beskrive en følelse en av karakterene har, smører Läckberg på med to ekstra setninger for å forklare den første. Selve historien er det imidlertid ikke noe å si på. Vi får lese to parallelle fortellinger, en fra nåtid og en som begynner på 1920-tallet. Koblingen mellom fortiden og nåtiden avsløres på riktig tidspunkt. "Steinhuggeren" er lettlest, klisjéfylt, spennende, banal, irriterende og fengslende på samme tid.

– Jeg plukket opp denne boka på en strand på Kreta og leste nærmest non-stop til den var utlest. Camilla Läckberg skriver spennende og engasjerende og til tross for mange personer i galleriet er det ikke vanskelig å holde dem fra hverandre. I denne boka blir liket av en liten pike funnet i en hummerteine utenfor den lille bygda Fjällbacka i Bohuslän. Det viser seg imidlertid at hun ikke druknet i sjøen som man først antok, derimot er hun druknet i ferskvann og i lungene finner man spor av aske. Politimannen Patrik Hedstrøm får oppgaven å nøste opp i den makabre historien. Og i det idylliske miljøet viser det seg at mange har sine svin på skogen. Boka er engasjerende fra første side, og benytter seg godt av "cliffhanger"-prinsippene. Hvert kapittel slutter så spennende at man bare må lese et til, og et til ... Noen av personene er kanskje litt vel infame og "enkle" i fremstillingen, men boka er skrevet så godt at det ikke trekker stort ned.

– Tredje bok i serien om Erica og Patrick. Erica har født en datter, Maja, og vantrives som mor. Hun ønsker bare å komme seg ut av huset, og Camilla Läckberg beskriver det tabubelagte temaet fødselsdepresjon svært godt. Boken starter med at en hummerfisker finner en liten pike i en av teinene hans. Patrick kjenner piken umiddelbart igjen, det er datteren til Ericas nye venninne. Barnet har aske i munnen, og ferskvann i lungene. Hvordan kan dette ha seg, i og med at hun ble funnet på havet? det skal vise seg at årsaken til drapet ligger gjemt langt tilbake i tid. Boken beskriver et iskaldt menneskesinn skremmende godt.

– Lenge synes jeg at denne boken er mer rotete enn godt er, spesielt med sine utrolig korte avsnitt på knapt en side eller to før handlingen skifter til neste person. Samtidig skifter også forteller-personen og etterhvert er det så mange personer å holde styr på at det kan gå i surr for alle og enhver. Når handlingen også hopper vilt mellom nåtid og fortid uten at dette annonseres på annen måte enn at fortidsglimtene har årstall, settes leseren på nok en konsentrasjonsprøve. Dette kunne ha vært løst meget enkelt ved å ha bedre overskrifter over hvert avsnitt i stedet for at leseren skal bli tvunget til å bruke de første avsnittene på å finne frem til hvem som er fortelleren og når denne levde. Heldigvis tar boken seg kraftig opp etterhvert og handlingen blir så spennende og engasjerende at leseren heller tar de ekstra anstrengelsene som skal til for å henge med og gjett om det er verdt det. For slutten er så overraskende at det er utrolig at jeg ikke skjønte tegningen lenge før, men det er desto mer givende med en kriminalfortelling der løsningen er uventet.

– Dette er en meget god kriminal roman! Den starter med at liket av en jente trekkes opp av havet. Men jenta har ikke druknet i havet, som man skulle tro. Hun har dessuten aske i munn og lunger, og politiet står omtrent på bar bakke. Boken forteller mange historier samtidig; vi følger familien til den døde jenta, vi følger en politimann og kona hans og vi følger en nabofeide som har pågått i mange år. Dessuten er annenhvert kapittel en paralell handling som ligger langt tilbake i tid (fra 1920-1960 omtrent), en handling som selvfølgelig eksalerer i nåtiden mot slutten av historien. Som sagt synes jeg denne boken var meget god. Det er første boken jeg leser av Läckberg, og jeg kommer til å lese mer! Hun har et godt språk, bygger opp spenningen på en flott måte og er kapabel til å overraske! Anbefales

– Camilla Läckberg fikk svært god kritikk for fjorårets krimroman, Predikanten. Steinhuggeren er ikke like god som den mesterlige forgjengeren, men feier seg inn i rekken av bøker det er verdt å lese. Som vanlig skriver Läckberg lett og fengslende, og historien foregår i trivelige, landlige og sommerlige omgivelser i en ferieby i Sverige. Idyllen blir raskt brutt når en jente blir drept. Man tror først at hun er druknet, men etterforskningen viser at hun har blitt offer for langt værre ting. Fortellingen kan kanskje til tider være litt vanskelig å lese, ettersom forfatteren ofte spinner inn svært mange sidehistorier. Likevel mener jeg at denne boken totalt sett har god underholdningsverdi.