– I Guillous siste roman møter vi helter og heltinner, storslagne slott, slemme fiender og onde hensikter. Utstudert perfid skildrer Guillou Sveriges nyrike hyperkapitalister. Sjelden har man lest om mer uspiselige typer. Ikke minst gjelder det millionærbarna, som er overbevist om sin egen uovertruffenhet. Desto mer tilfredsstillende er det når Guillous nye politiheltinne Ewa Jonsen, stopper munnen til de arrogante tenåringene ved å trekke håndjernene. Dette er en svært underholdende roman som driver leseren gjennom historien, samtidig som den vekker engasjement og sinne. Guillou skriver med autoritet og kunnskap, og et sikkert grep om både handling og persongalleri. Dette er en roman det var en udiskutabel fornøyelse å lese.

– I denne romanen av Jan Guillou introduseres en ny helt; politidama Ewa Johnsén skiller seg vesentlig ut fra storspionen Carl Hamilton. Likevel er dette en typisk Guillou-roman. Han henter frem personer fra tidligere arbeid som bipersoner. Både hans alter ego, journalisten Erik Ponti, og hovedpersonen fra flere TV-serier, Anna Holth, er viktige i handlingen. Boka får et autentisk preg ved at etterforskningen av drapet på justisminister Anna Lindh trekkes inn. Likevel er den eneste spenningen i romanen knyttet til den mystiske gentlemannen Pierre; er han den virkelige skurken eller Ewas etterlengtede ridder? Jeg vil heller oppmuntre til å lese boken av andre grunner enn spenning. Som vanlig er Jan Guillou glimrende til å på satirisk vis peke på svakheter i det svenske sosialdemokratiet og særlig politibyråkratene får svi. Han herser også både med de nyrike og etterkommerne av de "gammelrike" og deres forsøk på å nyte livet. Pierre og Erik Pontis luksus i den øvre middelklasse blir imidlertid ganske idyllisert. De som skal følge med i Guillous verden må lese denne boken, er du bare ute etter en krim og vil prøve Guillou for første gang, blir du skuffet.

– Guillou har gjort det igjen; nok en fantastisk kriminalroman fra hans hender! "Tyvenes marked" foregår i dagens Sverige, og dreier seg om en serie med spektakulære innbrudd. Spektakulære i den forstand at ingenting er brutt opp, tyvene later til å ha spasert rett inn - forbi koder og alarmsystemer og andre sikkerhetstiltak. Men spektakulær også på grunn av tyvegodset - som for det meste består av dyr kunst, vin og edelstener. I "Tyvenes marked" stiller Guillou spørsmålstegn ved den latterlig lave strafferammen økonomisk kriminalitet har. Som det står på omslaget: "Stjeler du 10.000 kropner går du i fengsel, stjeler du hundre millioner går du fri". Dette synes jeg er et viktig spørsmål å stille, og en merkverdig mangel ved lovverket. Jeg synes historien er meget bra og engasjerende, som den som oftest er hos Guillou. Boken er vanskelig å legge fra seg, som en skikkelig krimbok skal være. Denne anbefaler jeg så absolutt til alle krimlesere der ute!!

– Fylt med en ironiserende kjennskap til samfunnsfaglige spørsmål, og koblet sammen med et uvanlig knippe av karakterer som er mesterlig fremstilt så er denne boken boken en ren fornøyelse å få med seg. Det er en overflod av morsomme og intelligente replikker og situasjoner slik at lytteren sitter og småhumrer gjennom hele boken. Og samtidig er samfunnskritikken så synlig og situasjonene så tatt på kornet at det er umulig å ikke la seg rive med. Det hele forsterkes av en oppleser som virkelig lever seg inn i handlingen og bruker sine kunnskaper som skuespiller på en så dyktig måte at denne boken nok fungerer best som lydbok.
Det er ihvertfall mye man ellers hadde gått glipp av. Selve kriminalgåten er nok mer intrikat enn spennende, men samtidig danner den et så interessant fundament for historien at denne boken kommer til å bli husket med glede i lang tid fremover.

– Jeg skal innrømme at jeg har vært litt skeptisk til denne boka. Den har jo blitt rost opp i skyene i alle medier, men jeg ble veldig positivt overrasket da jeg begynte å lese. Vanligvis har jeg ikke vært så begeistrert for guillous krimbøker fordi de har hatt litt for mye innhold over litt for kort tid, men denne boka likte jeg veldig godt. Den har en sympatisk hovedperson og gjør på en underfundig måte narr av "de rike samfunnstoppene". Den er også bitende samfunnskritisk, hvis man tar kritikken mellom linjene. Det jeg likte spesielt godt var at forfatteren har dratt inn tidligere hovedpersoner i denne boken. Vi kjenner igjen bl.a. hovedpersonene fra "Ondskapen" og Anna Holt. en virkelig god bok som anbefales i sommervarmen

– I Guillous siste roman møter vi helter og heltinner, storslagne slott, slemme fiender og onde hensikter. Utstudert perfid skildrer Guillou Sveriges nyrike hyperkapitalister. Sjelden har man lest om mer uspiselige typer. Ikke minst gjelder det millionærbarna, som er overbevist om sin egen uovertruffenhet. Desto mer tilfredsstillende er det når Guillous nye politiheltinne Ewa Jonsen, stopper munnen til de arrogante tenåringene ved å trekke håndjernene. Dette er en svært underholdende roman som driver leseren gjennom historien, samtidig som den vekker engasjement og sinne. Guillou skriver med autoritet og kunnskap, og et sikkert grep om både handling og persongalleri. Dette er en roman det var en udiskutabel fornøyelse å lese.

– 'Tyvenes marked' i Sverige handler om å gjøre de rike rikere. Teamet som etterforsker en mengde tyverier, er satt sammen av politi som skulle vært brukt til viktigere etterforskninger. Etterhvert som vi blir kjent med fiffen, liker vi dem mindre og mindre. Og, det er her jeg mener forfatteren spiller på de stereotypene vi allerede har. Handlingen er enkel, og for oss som leser krim, ingen overraskelser. Selv om jeg synes handlingen er litt tynn, mener jeg språket hever boken, og gjør den verdt å lese. Det er lett å leve seg inn i denne boken og den ble absolutt lest raskt!

– I sin siste bok går Guillou til kraftig angrep på den nye adelen - overklassen av fallskjermdirektører og styremedlemmer fra forskjellige selskaper som etterhvert er blitt vanvittig rike på bekostning av ansatte, kunder, skattebetalerene osv. Disse pampene får gjennomgå sammen med sine overfladiske, bortskjemte og snørrhovne barn. Guillou klarer å tegne et godt bilde av en overklasse som føler seg hevet over både resten av befolkningen, loven og allminnelig etikk og moral, og som bevæpner seg med en Ayn Rand-retorikk for å selvrettferdiggjøre dette. I tillegg klarer Guillou effektivt å sette på plass alt snakket denne befolkningsklassen lirer av seg, det være seg om "misunnelse" som det evige motiv alle kritikere av de har, eller det tomme snakket om "vekst" for å rettferdiggjøre deres økonomisk priviligerte posisjon.
Nå er boken i seg selv ikke noe litterært storverk. Den inneholder blant annet en liten kjærlighetshistorie som drukner helt i klisjeer, men beskrivelsen av de nyrike er svært god, og bør være opplysende for lesere som er mindre bevandret i slike kretser.
I det store og hele viker jeg ikke tilbake for å anbefale denne boken, da den i tillegg er lettlest, og ikke burde ta veldig lang tid å pløye igjennom.