Vinterstengt

Hytteparadis om sommeren, smuglereldorado om vinteren - sånn har det alltid vært rundt mye av Norges lange kyst. I Vestfoldskjærgården ligger små hytter lunt mellom blankskurte svaberg, og fremdeles ligger en svak eim av sommerens bryggeidyll i lufta. Det går ubønnhørlig mot vinter. Jørn Lier Horst skriver om ødsligheten i fraflyttede hyttegrender så leserne grøsser nedover ryggen, det er et landskap vi knapt kjenner igjen etter at badegjestene har dratt. Høsttåka ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen.

Tilfluktsstedet
Ove Bakkerud, nylig separert og svært desillusjonert, har sett for seg en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengingen. Han ser for seg et glass rødvin eller tre, peiskos og tid til å tenke. Det blir ikke helt som han har tenkt. Når turistene drar sin kos, kryper andre gjester fram fra sine skjulesteder. Bakkerud kommer frem til en hytte herjet av innbruddstyver. Mens han venter på politiet bestemmer han seg for å se hvordan det står til hos de nærmeste hyttenaboene. På den nærmeste hytta finner han mer enn han setter pris på.

Funnet
Like innenfor døra ligger en mann mishandlet til døde. Bakkerud må ringe politiet på nytt - og denne gangen kommer de raskt. Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før, men synet av den ille tilredte skikkelsen gjør likevel inntrykk. Kan det være en av innbruddstyvene som har blitt overrasket? Hvem har i såfall skutt ham - kan det være hytteeieren? Presset blir ikke mindre når de får brakt på det rene hvem som eier hytta: Talkshow-vert Thomas Rønningen har flere ganger hatt med celebre gjester ut i skjærgården - og i tillegg har han alibi. Men som William Wisting har erfart mange ganger i sitt yrkesliv: Alle juger - og særlig til politiet.

Store forretninger
Den desperasjonen Wisting blir vitne til i Stavern denne høsten er ny for ham. På vei fra åstedet blir han kapret av en av gjerningsmennene i bilen sin. Det er som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Når datteren Line meddeler at hun gjerne vil flytte ut på en av hyttene ute i havgapet for en stund blir han langt fra begeistret. Line har akkurat gjort det slutt med samboeren Tommy, og ønsker å gi ham tid til å flytte ut av leiligheten hennes mens hun er på hytta. Tiden fordriver hun med å skrive og gå turer. På en av turene sine finner hun en båt drivende på et usannsynlig sted i fjæra. Med en død mann om bord. William Wistings følelse av uro tiltar. Som om ikke likfunnene er uhellsvangre nok, faller det samtidig døde fugler fra himmelen. Det er nesten noe dommedagsaktig over den store fugledøden.

Personlig
Etter hvert, og med hjelp fra politiet i Oslo, begynner det å avtegne seg et mulig scenario: Kan det være at de østeuropeiske hyttetyvene har snublet borti langt mer lyssky virksomhet på et av sine raid, og betalt en høy pris for det de så? Lines bil er observert i begge bomstasjonene mellom Oslo og Larvik på et svært uheldig tidspunkt, og Wisting vet nesten ikke hva han skal tro, annet enn at saken har tatt en litt for personlig vending. Han står overfor et komplisert spill der innsatsen er usedvanlig høy, og der datteren er en av brikkene.

Førstedivisjon
Jørn Lier Horst har med Vinterstengt bevist at han hører hjemme i norsk krims førstedivisjon. Han har bygget opp et imponerende realistisk plot, uten at det går på bekostning av framdriften i denne thrilleren fra ødslige, tomme hyttegrender. Ofte er det sånn at det er nære, kjente ting som skremmer oss mest, som i Jo Nesbøs Snømannen, eller som skogen og mørket i Unni Lindells Cato Isaksen-bøker. Etter å ha lest Vinterstengt vil et besøk i en vinterstille sommeridyll aldri mer bli det samme. Hva skjuler seg i det kompakte mørket utenfor vinduene - og er det bare vinden man hører?

Fort deg å lese før kveldene blir altfor mørke - eller trekk gardinene grundig for og fyr godt opp i peisen. Og la lyset stå på.