– Varg Veum er tilbake i en ny bok. I denne saken blir en gammel sak fra hans tid i barnevernet aktuell igjen. En gutt som ble forfølgt av dødsfall eller tragiske omstendigheter, er kommet ut igjen og fast bestemt å hevne seg på alle som var innblandet i barnevernssaken sin. Veum, som er i fare for sitt eget liv, drar for å stoppe ham før han går for langt. Dette er en historie om Veum på sitt beste, saken han får er komplisert og spennende hvor ingenting er som det ser ut som. Veum må rote i sin egen fortid mens han behandler saken og må finne ut hva som årsaken til hvordan ting har blitt slik dem de har. Dette er en av de mest spennende Veum bøkene og den har ingen dødpunkter.

– En telefonsamtale bringer Veum 25 år tilbake i tid. Samtalen er ment å bringe et dødsbudskap; hvor det er Veum selv som står midt i skuddlinjen. Et lite barn ble tidlig på 1970 tallet skilt fra sin mor. Etterhvert som barnet vokser til, dukker det opp i forbindelse med to mistenkelige dødsfall. Saken bringer leseren tilbake til hendelser før karrieren som privatdetektiv startet. Hendelsene gir et bredere og flerdimensjonalt bilde av Varg Veum enn de tidligere bøkene. Fortellingen , med start 25 år tilbake i tid, er vond og tragisk, men skaper et bredere bilde av hva som har formet den bergenske privatdetektiven.

– Gunnar Staalesen har holdt liv i Varg Veum i 30 år, og han holder fremdeles koken. Boka strekker seg over hele 35 år - fra 1970, da Veum var en idealistisk barnevernsansatt og første gang kom i kontakt med Jan Egil, eller Janegutt som han kalles. Varg og en kollega henter gutten hos den rusede moren, som ikke engang er i stand til å skifte bleie på ham. Nå, i 1995, er Jan Egil er på rømmen fra en drapsdom, og han er hevnlysten - han har en liste med folk han skal ta, og en av dem er Varg Veum. Dette er en spennende bok, med en godt oppbygd intrige, der fortiden innhenter Veum. Selv om boka har et lite persongalleri er det ikke lett å vite hvem som har gjort hva.

– Det er åpenbart at Varg Veum ikke har blitt gitt det enkleste livet, da han denne gang blir kontaktet av en gammel flamme som forteller ham at en tidligere klient av barnevernet er på rømmen i hovedstaden, etterlyst for drap. For å gjøre saken verre, har gutten etterlatt en dødsliste, der Veum er en av de utvalgte. Dette er starten på en reise tilbake i tid, der vi følger Varg tilbake til 70-tallet, da han jobbet i barnevernet, dermed får boken også en dypere mening og stiller flere viktige spørsmål, som hva barnevernsbarn opplever i et liv uten foreldre og etterlatt til forskjellige fosterhjem. Dette er en flott bok, med glimrende personbeskrivelser og en meget spennende handling. Dette er kanskje den beste Veum boken hittil, og det burde egentlig være litt av et skussmål! En meget bra bok som anbefales sterkt!

– Etter å ha fulgt Varg Veum gjennom flere bøker, var det spennende å få et lite glimt fra fortiden til den begavede privatetterforskeren. Boken tar opp igjen biter fra tiden Veum arbeidet i barnevernet, nærmere bestemt arbeidet i en innviket sak rundt Jan Egil - en ung gutt som tidlig fikk søkelyset rettet mot seg både av barnevern og politi. Jan Egil har hatt en problemfylt barndom, uten faste holdepunkter og har stadig blitt forfulgt av drap han tilsynelatende er ufrivillig knyttet til. Det kan virke som om den traumatiske oppveksten har satt svært dype spor hos den vesle gutten. Etter at Veum sluttet i jobben i barnevernet, verken hørte eller så han noe mer til Jan Egil, før han plutselig en dag mer enn et tiår senere fikk en overraskende telefon fra politiet. Denne gangen har Jan Egil tatt med seg nabojenta og en rifle opp i fjellsiden, mens fosterforeldrene hans begge ligger skutt og drept igjen i huset der de bor. Den eneste Jan Egil vil snakke med er Varg Veum. Uten å røpe slutten, kan jeg allikevel si at boken tar noen svært overraskende vendinger, i kjent Staalesen-stil, som gjør at leseren neppe lar boken ligge i fred lenge av gangen.

– Jeg har lest de fleste av Staalesens bøker, og mener jeg har dekning for å si at dette er hans beste i Varg Veum-serien. Staalesen gir oss et troverdig persongalleri. Og dette er viktig, ikke minst i denne boken, som forteller en sår historie. Miljøskildringen er også veldig bra, og vi får en troverdig fortelling om hvordan det kan være på livets skyggeside. Videre hvilke konsekvenser de mindre heldig stilte av oss i enkelte situasjoner kan bli utsatt for. Boken er mettet med spenning, og gir derfor en storartet opplevelse på flere plan. Boken strekker seg over en periode på over 20 år, og det er da interessant å følge utviklingen, både til Veum, samt bokens andre hovedperson Janegutt. Unn deg selv denne boken.

– Varg Veum blir oppringt angående en barnevernsak fra hans fortid som barnevernsarbeider i Bergen. Den gangen var han med på å plassere en liten gutt, Janegutt, i en barneverninstitusjon. Janegutt vokser opp og sliter med en traumatisk oppvekst og det gjør ikke situasjonen bedre at uansett hvor Janegutt bor, så skjer det mord. Er det Janegutt som utfører disse grusomme drapene? Er det noen fra hans fortid? Er det en kombinasjon? Boken er vanskelig å legge fra seg og har en overraskende slutt som lar leseren sitte igjen med spørsmålet: Er det virkelig mulig? Dette er en bok som ikke leseren vil glemme med det første. Anbefales på det varmeste! Løp og kjøp!

– Varg Veum mottar en telefon om at en mann han har hatt med å gjøre flere ganger de siste 30 årene, leter etter ham, i håp om å ta ham av dage. Her fortelles historien om en fortapt guttunge, de viktige barneårene og en uheldig utvikling av guttens personlighet. Hans brutale møte med livet gjør ham til syndebukk i flere drap, men Veum kan ikke skille seg med tanken på at han kan være uskyldig. Dette var en annerledes bok av Staalesen. Språklig sett er den som vanlig, men her starter saken i Veums tid i barnevernet og fortsetter å rulle opp til 30 år senere, med Veum som privatdetektiv. Det er veldig interessant å se hvordan Staalesen har utviklet bokas karakterer i løpet av årene som tilsynelatende er gått. Dette var derfor en svært heldig måte å legge opp handlingsforløpet. Boka er kjempespennende, med en mildt sagt overraskende slutt. En av de beste krimromaner som er skrevet. ANBEFALES!

– Varg Veum blir oppringt av Cecilie Strand som forteller at en tidligere klient av barnevernet, Janegutt - eller Jan Egil som han egentlig heter, er på rømmen i Oslo ettersøkt for drap. Hun forteller også at han har lagt igjen en slags dødsliste der Varg Veum er en av de "utvalgte". Det er ikke første gang Jan Egil er mistenkt for drap. Første gang var han bare seks år gammel. Jan Egil ble tatt fra en rusavhengig mor som liten, og har vært innom flere fosterhjem. Dette har preget oppveksten og livet hans, og gitt han tilpassningsvansker og et hissig temperament. "Dødens drabanter" er en kriminalroman med spenning fra perm til perm. Den gir oss i tillegg til spenningen et bilde av hvor viktig de første leveårene er for resten av et menneskes liv, og man føler medynk for den lille gutten som har hatt en så tragisk barndom. Dette var en bok jeg ikke klarte å legge fra meg. Jeg bare måtte lese videre for å finne ut hvordan det gikk med Janegutt til slutt.