– Torbjørn Granlien bor på skyggesiden i dalen, mens Synnøve Solbakken bor på solsiden. Torbjørn er forelsket i Synnøve, men det er ikke lett for ham å nærme seg Synnøve, fordi hun som haugianer ikke deltar på tilstelninger for ungdommene på stedet. Torbjørn kommer stadig opp i konflikter, og folkesnakket går. Han er stolt og temperamentsfull, og en gang holder dette nesten på å koste ham livet. Før han kan få Synnøve, må han imidlertid temme sin stolthet og sitt temperament. Boka er selvsagt en klassiker. Bakteppet i romanen er livet på bygda for godt over 100 år siden, her beskrevet i nasjonalromantisk stil.

– Torbjørn er født og oppvokst på Granlien-gården på skyggesiden av dalen. Fra farssiden har han arvet et voldsomt temperament og havner ofte i slagsmål, men stygg ordbruk er tillært av gårdsgutten Aslak. Synnøve bor på Solbakken, på den solfylte siden av dalen, og er både flink og vakker. Da Torbjørn ser henne for første gang i kirken som barn, må han kjempe om hennes gunst. Slik fortsetter det til voksen alder. Kan Synnøve temme Torbjørns natur? Bjørnson har en egen fortellerstil som gjør alle hans historier lette å lese, og hans debutbok er ingen unntak. Selv om Synnøve Solbakken er skrevet som en føljetong for Illustreret Folkeblad (i 1857 og kom ut senere samme år i et samlet hefte), er det sammenheng og flyt mellom kapitlene, og utgjør en helhetlig roman på ca. 100 sider. Spenningen er om Torbjørn klarer å holde seg unna slossing og banning, slik at Synnøve kan presentere ham for foreldrene sine. Jeg synes dermed boka er på sitt mest spennende da Torbjørn velter et vognlass og må hente hjelp på Nordhaug-gården der det holdes bryllup. En bryllupsfest Torbjørn tidligere har takket nei til, for han er redd for at han skal begynne å slåss.