– Lyrikkhåndboken inneholder som tittelen sier 101 dikt og starter med den norske middelalderballaden Draumkvedet og avslutter med Solaris korrigert fra 2004. Naturlig nok er diktene ganske varierte både når det gjelder form og tema, selv om noen tema går igjen opp igjennom samlingen som for eksempel kjærlighet og liv og død. De diktene jeg liker best er nok de som er litt "gammeldagse". Jeg er svak for middelalderballader, Wergeland, Ibsen, Øverland, Grieg, Hagerup og mange flere, og jeg er egentlig ikke så begeistret for dikt fra de siste tiårene eller dikt som jeg synes blir for moderne (både i innhold og form), selv om jeg såklart kan finne noen perler her også innimellom. Derfor blir den totale karakteren som jeg gir boka basert kun på min smak og ikke noe annet, selv om utvalget og kvaliteten på diktene sikkert gjør at boka kunne ha fortjent en høyere karakter. Men det har ikke jeg tenkt å bedømme, og ikke har jeg vel kompetanse til det heller. Uansett så synes jeg boka helt klart var verd pengene. Jeg fikk lest flere nye dikt som jeg aldri har vært borti før samtidig som jeg møtte flere gamle "kjenninger" også.

– Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden har med denne boken gitt oss en annerledes diktantologi. 101 dikt, de fleste av diktene er sentrale i den norske litterære kanon, har her fått følge av kortfattede lesninger. Kortfattede, men ikke forenklede. Boken henvender seg til et allment lesende publikum så vel som til fagfolk, men forfatterne bruker likevel i utstrakt grad litteraturvitenskapens begrepsapparat og stil. De korte lesningene skal i følge forfatterne virke åpnende og peke på mulige fortolkninger. Slike korte lesninger kan nødvendigvis ikke være uttømmende, og for de fleste diktenes vedkommende rører de kun ved overflaten, men kan, nettopp slik forfatternes intensjon formodentlig er, vise både novisen og den mer vante leser vei inn i diktet. Lesningene inneholder mange referanser til andre dikt i antologien. Dette gjør at leseren blir gjort oppmerksom på intertekstuelle referanser, men det gir også leseren muligheten å lese boka som hypertekst, for eksempel vist videre fra Garborgs "Mot Soleglad" til Mehrens "Gobelin Europa" og til Vinjes "Ved Rundarne". Slik skaper forfatterne interessante forbindelseslinjer mellom dikt fra ulike tidsepoker og i ulike sjangre, og lar diktene "snakke" med hverandre. Slik gir boken ikke bare nye innganger til enkeltdikt, men også til hele lyrikkhistorien.