Boka setter søkelyset på ekskludering og inkludering formidlet gjennom ulike sjangrer og gjennom våre vitenskapelige tradisjoner innen faget nordisk, særlig norsk språk og litteratur.

Boka presenterer nedslag i en lang litteraturhistorisk linje, fra Ludvig Holberg fram til Camara Lundestad Joof, for å undersøke hvordan den kulturelle og politiske eliten gjennom historien har samlet diskursiv makt og fratatt andre grupper rettigheter og tilhørighet, og hvordan disse minoritiserte gruppene har respondert. Skjønnlitteratur og sakprosa har begge vært viktige våpen i denne maktkampen.

Boka tar opp ekskluderings- og inkluderingsprosesser rettet mot ulike grupper, som innvandrere, kvinner, samer, homofile og jøder. Gjennom å løfte fram flere minoritiserte stemmer ønsker forfatterne også å nyansere mangfoldet i mangfoldet; flere av tekstene de drøfter her, vitner om interseksjonalitet, hvor flere identiteter overlapper i ett og samme individ.