– Personlige, orginale synspunkter på litteratur.
Miniatyrlesingar
«Begeistring, en egenskap som synes å være fremmed for enkelte av dem som skriver om litteratur for tida, sitrer gjennom forfatteren fra første stund.»
Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Forfriskende og annerledes om lesing og litteratur.» Dagbladet
Miniatyrlesingar er 19 korte essays om små utdrag frå skjønnlitterære tekstar. Dei som blir miniatyrlesne er mellom andre Sharon Olds, Helle Helle, Lydia Davis, Kjartan Hatløy, Gro Dahle, Anne Carson, Olav H.
Les mer
Logg inn for å se din bonus
Miniatyrlesingar er 19 korte essays om små utdrag frå skjønnlitterære tekstar. Dei som blir miniatyrlesne er mellom andre Sharon Olds, Helle Helle, Lydia Davis, Kjartan Hatløy, Gro Dahle, Anne Carson, Olav H. Hauge, Sissel Solbjørg Bjugn, Sonja Åkesson, J. M. Coetzee, Jørn H. Sværen, Joy Williams, Catharina Gripenberg og Gustave Flaubert. Det inste, minste, men også største spørsmålet miniatyrane stiller, er «kva er litteratur?». «Mellom konseptet eg og ordet «eg» ligg eit heilt hav og skin», påstår ein tekst. Det kan handle om å vere personleg gjennom det tilsynelatande, eller om det vil gagne samfunnet med forsiktige forfattarar, og - ikkje minst, om korleis eit lite dikt kan drønne i ditt eige hjarte.
Detaljer
- Forlag
- Kolon
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Nynorsk
- Sider
- 107
- ISBN
- 9788205505131
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2017
- Format
- 21 x 13 cm
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herAnmeldelser
«Begeistring, en egenskap som synes å være fremmed for enkelte av dem som skriver om litteratur for tida, sitrer gjennom forfatteren fra første stund.»
Fredrik Wandrup, Dagbladet
«De er korte, spenstige, sprudlende og uventede. Gunnhild Øyehaug boltrer seg i lekne studier i litterære kortformater i sin nye bok Miniatyrlesingar. [...] Dette er Øyehaug på hennes mest inspirerende, og da er det ikke mange som kan måle seg med henne.»
Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad
«Miniatyrlesingar er fremragende, korte tekster om andre forfattere, fra fjern og nær. I tråd med bokas retning, blir jeg mer opptatt av hvordan Øyehaug leser, enn hva hun leser. Hun leter etter form mer enn innhold, kunne man si. Men heller ikke denne motsetning lar seg stabilisere. Hele Øyehaugs forfatterskap er et særegent spill med slike motsetninger.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen