– Jeg begynte å lese denne boka fordi jeg hadde hørt så mye bra om den. Nå ettertid synes jeg ikke den var så fantastisk. Nabokov er en utrolig finslepen stilist, og blir en slags mini-utgave av Proust, på engelsk - han skriver om barndom og minne. Det er mye kjempefint her - slutten, eller der han beskriver hvordan han skrev sitt første dikt - og mye interessant - mye om hans liv som sønn av en berømt russisk politiker som kom i klinsj med bolshevikene - og mye ganske kjedelig - sjakkproblem og litt for mye om sommerfugler. Det er helt greit, det er en selvbiografi, han får skrive hva han vil. Men han er litt vel jålete og borgerlig for min smak. Jeg liker "Lolita", "Pnin" og "Pale Fire" bedre
Speak, Memory
Logg inn for å se din bonus
Medlemsvurdering:
Nabokov legger ikke skjul på at minnet svikter og at han legger vekt på andre ting enn biografier vanligvis gjør - hans hensikt er ikke å legge frem fakta, hendelsesforløp, kronologi og analyse av eget liv, men å fremkalle sanseinntrykk, skissere personligheter, rette lupen mot underfundige drama han senere skulle bruke i sin fiksjon. Det er kanskje feil å sette et skille mellom Nabokovs fiksjon og "Speak, Memory" - hovedforskjellen synes å være at han bruker personers egentlige navn, og kanskje en løsere struktur, men det livlige og sylskarpe spåket er det samme. Sommerfuglsamling gis mye større oppmerksomhet enn den russiske revolusjonen og familien Nabokovs eksil. Egne kun moderate privilegier til tross - å være av aristokratisk familie gjorde det uaktuelt for ham å konsentrere seg om det åpnebart politiske synspunktet. Derav flukten inn i estetikken og estetiseringen, og vidunderlige, drømmeaktige bøker som "Speak, Memory".Fjoddelord
Detaljer
- Forlag
- Penguin Classics
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Engelsk Engelsk
- Sider
- 288
- ISBN
- 9780141183220
- Utgivelsesår
- 2000
- Format
- 20 x 13 cm
Om forfatteren
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Nabokov legger ikke skjul på at minnet svikter og at han legger vekt på andre ting enn biografier vanligvis gjør - hans hensikt er ikke å legge frem fakta, hendelsesforløp, kronologi og analyse av eget liv, men å fremkalle sanseinntrykk, skissere personligheter, rette lupen mot underfundige drama han senere skulle bruke i sin fiksjon. Det er kanskje feil å sette et skille mellom Nabokovs fiksjon og "Speak, Memory" - hovedforskjellen synes å være at han bruker personers egentlige navn, og kanskje en løsere struktur, men det livlige og sylskarpe spåket er det samme. Sommerfuglsamling gis mye større oppmerksomhet enn den russiske revolusjonen og familien Nabokovs eksil. Egne kun moderate privilegier til tross - å være av aristokratisk familie gjorde det uaktuelt for ham å konsentrere seg om det åpnebart politiske synspunktet. Derav flukten inn i estetikken og estetiseringen, og vidunderlige, drømmeaktige bøker som "Speak, Memory".