Boka er ei tidsreise der vi i starten blir vi kjent med historien til forfatteren sin mor og far tidlig på 1900-tallet, før god plass gis til oppvekst og barndom etter 1940 i Hallingdal. Tekstene er velskrevet og levende, og tegner et realistisk og for mange gjenkjennelig bilde av hvordan livet artet seg på en fjellgård på 50-tallet. Rik på detaljer bl.a. om tun og gard, stølsliv, tjenestefolk, julefeiring, aktiviteter og skolegang. Og om turer til Oslo med alt fra salg av kyr til det første bilkjøpet. Med sju barn og få tekniske hjelpemidler skildres også slitet og hverdagen til husmødre i etterkrigsårenes Norge. Vi får også et nært innblikk i en emissær sin hverdag, datidens åndssvakeomsorg, og kan lese autentiske amerikabrev fra 60-tallet.

Det som slår en ved lesning av denne boken er det store antall bilder og illustrasjoner forfatteren har samlet, noe som gir et levende og nært innsyn i dagligliv og samfunn både fra hennes egen og foreldrenes samtid.
«Mamma, hvorfor har du ikke fortalt dette før?» står det å lese på baksiden. Et spørsmål mange har hatt i tankene i forbindelse med egne foreldres barndom. Her ble gjenopplevelsen påtagelig - en reise tilbake til en tid og med en historie det er verd å ta vare på og gi videre til nye generasjoner, slik forfatteren her gjør med stor innlevelse.