– Poesi som griper deg om hjertet og klemmer til. Ikke rart Tor Ulven har satt dype spor i litteraturen.

– Dette er å regne for Tor Ulvens samlede verker bind 1 ("Prosa i samling" utgjør bind 2). Ulvens tidligere forfatterskap var sterkt preget av surrealismen (han referte senere til seg selv som ortodoks surrealist på den tiden), han skrev blant annet en artikkel om emnet i tidsskriftet "Vinduet" da han var svært ung. Utover 80-tallet ble hans dikteriske stemme mer selvstendig, selv om man tydelig kan spore en inspirasjon fra Paul Celan. Han holdt seg for det meste innendørs på 80-tallet, imens andre unge forfattere kom på besøk. Leses av mange, imiteres av mange. Vanskelig å komme ut av skyggen av. Sluttet å skrive dikt på slutten av 80-tallet, men fortsatte å skrive konsentrerte prosadikt frem til sin selvforskyldte død i 1995.

– Denne samlingen spenner fra Ulvens tidlige surrealistiske dikt til de senere diktenes klarsyn og nærhet. Gjennomgående i hele forfatterskapet er en sernsibilitet for vårt lodd som meningsøkende mennesker i verden. Ulven fanger inn hvordan vi og vår meningsmettede verdensutleggelse står i kontrast til våre omgivelsers stumme meningsløshet, hvordan våre utsatte og til tider plagede liv forsvinner i fortiden, framtiden og universets uendelighet. Ulven maler ut og maner fram vår kosmiske ubetydelighet. Men også de mer eller mindre vellykkede kontaktforsøkene av mellommenneskelig art blir fremragende skildret av Ulven. Særlig i de senere diktene er blikket for skjørheten og avhengigheten, håpet og skuffelsene i våre forhold framherskende. En rik poesiproduksjon er med denne boken samlet på en flott måte.

– Denne diktsamlingen burde komme med en advarsel: "Pass deg! Disse diktene kan forandre ditt liv!". Tor Ulven sine dikt er mørke, mørke, mørke. Først kan de forone seg som uforståelige, men de smyger seg ganske fort innpå deg...så blir du slått, slått av en sannhet! Denne sannheten om menneskets grunnvilkår kan være ganske tøff å bære, men den er ikke desto mindre sann. Egentlig har vi nok alle godt av å bli minnet på hvor tøft livet kan være, noe Ulven sine dikt er egnet til å gjøre. Ulvens samlede dikt hører hjemme i enhver bokhylle. Glimrende også for den som ikke leser dikt til vanlig. To tomler opp til Gyldendal som har inkludert denne samlingen i deres "små grå" serie. Les, om du tør.

– Ulvens dikt er et sjelens plaster. Det er et sted hvor ens fortvilelse kan få hvile seg i fred, hvor den blir overskuelig, klar og vakker. Så legger man fra seg Ulvens bok, og tilværelsen blir tyngre igjen, den blir formløs igjen, man grøsser seg over knoklene i jorden, at man en gang skal bli knokler. I redsel og fortvilelse plukker man opp Ulvens dikt og leser og leser. For å slippe å bære det alene, dette grusomme bildet av en grav som venter oss. Det Tragiske -Ulven er ikke helt ulik Peter Wessel Zapffe