dette er ikke dikt for jeg er ingen kunstnersjel og jeg hater det ordet: er det første diktene til Sofie Eun Opdal forteller deg i boksingelen Og stjernene vandrer og timene flyr, hennes første litterære utgivelse. Men det er dikt, bare ikke for kunstnersjeler. Det er dikt for jenter som er Sabina og jenter som er Tereza og jenter som er både Sabina og Tereza. Det er dikt som fortviler fordi de ikke når fram til den andre, men samtidig dikt som ikke vil nå fram til den andre, som heller vil være for seg selv. Trygg, alene. Det er dikt som opponerer mot den innebygde aksepten for forskjellsbehandling i alle tradisjonelle makt- og kjønnsrelasjoner. Fordi diktene vet vi kan forandre oss og verden rundt oss: det skal bare en liten metafor til.