– Morsom, sær, fin og surrealistisk
Å føre krig mot den gjengse maratonprosa
Richard Brautigan (1935-1984) er blitt kalt den siste beatpoet. På norsk er han mest kjent som prosaforfatter, med Ørretfiske i Amerika og andre verk, men også diktene er oversatt kloden rundt. Jan Erik Volds gjendiktning Å føre krig mot den gjengse maratonprosa presenterer hele Richard Brautigans lyriske forfatterskap. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Medlemsvurdering:
Denne lille boka er dessverre den første som presenterer Brautigans lyrikk på norsk. Dessverre, for disse underlige små mesterverkene som er Brautigans dikt hadde fortjent å bli kjent blant det norske publikum for lenge siden, og alle samlet. I Norge er Richard Brautigan, som ble kalt den siste Beatpoet, bare kjent for prosaboka Ørretfiske i Amerika, men etter min mening er det som lyriker han er best: Diktene (som er skrevet med mange forskjellige inspirasjonskilder, fra Shakespeare og Emily Dickinson til The Beat Generation, men alltid med et eget særpreg bare Brautigan har.) er enkle å forstå, og tar det han skriver om på kornet: Menn, hverdagslige tanker, døden, politikk, erotikk og kjærlighet. Ganske ofte ler du høyt av diktene, like ofte faller du i dype tanker. Brautigan fikk meg til faktisk til å innse nye ting ved livet. Ofte nikket jeg også gjenkjennende og smilene, for Brautigan skriver svært treffsikkert. Dette er en bok du ler deg igjennom, og får nye tanker av. Brautigan er altfor lite verdsatt, etter å ha lest Å føre krig mot den gjengse maratonprosa mener jeg at han er den største amerikanske lyriker gjennom tidene. Denne er et must!John Magnus Dahl
Detaljer
- Forlag
- Kolon
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 178
- ISBN
- 9788205355163
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2007
- Format
- 19 x 12 cm
- Serie
-
Semikolon
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Jan Erik Vold er uten tvil blant de mest kjente norske lyrikere, selv de som nærmest ikke leser poesi vet hvem Vold er. Men en minst like stor innsats som den egne diktningen, er Jan Erik Volds innsats som formidler av andres poesi. Han har ført en utrettelig kamp for poesien og tittelen på dette utvalget av amerikaneren Richard Brautigan (1935-1984); 'Å føre krig mot den gjengse maratonprosa', kunne passe like godt på Vold selv. Men det er også en glimrende beskrivelse av Brautigans prosjekt. Disse diktene er annerledes, direkte, absurde og utfordrende. De er alt annet enn prosa satt opp som vers for å gi et skinn av å være poesi. Denne poesien er korthuggen og bablende om hverandre. Richard Brautigan har blitt kalt den siste beat-poeten, det er ikke uten grunn. Det lukter beat lang vei, ikke utslått, men beatitude: stor glede og velsignetet. Ingen ting er for smått for å være poesi, poesien tar oss ikke bare igjen, den omslutter oss også ¿ poesien er uten ende.
– Denne lille boka er dessverre den første som presenterer Brautigans lyrikk på norsk. Dessverre, for disse underlige små mesterverkene som er Brautigans dikt hadde fortjent å bli kjent blant det norske publikum for lenge siden, og alle samlet. I Norge er Richard Brautigan, som ble kalt den siste Beatpoet, bare kjent for prosaboka Ørretfiske i Amerika, men etter min mening er det som lyriker han er best: Diktene (som er skrevet med mange forskjellige inspirasjonskilder, fra Shakespeare og Emily Dickinson til The Beat Generation, men alltid med et eget særpreg bare Brautigan har.) er enkle å forstå, og tar det han skriver om på kornet: Menn, hverdagslige tanker, døden, politikk, erotikk og kjærlighet. Ganske ofte ler du høyt av diktene, like ofte faller du i dype tanker. Brautigan fikk meg til faktisk til å innse nye ting ved livet. Ofte nikket jeg også gjenkjennende og smilene, for Brautigan skriver svært treffsikkert. Dette er en bok du ler deg igjennom, og får nye tanker av. Brautigan er altfor lite verdsatt, etter å ha lest Å føre krig mot den gjengse maratonprosa mener jeg at han er den største amerikanske lyriker gjennom tidene. Denne er et must!