Man vet lite om hva som venter en når man sitter med en ny diktsamling fra Steinar Opstad - annet enn at det sannsynligvis er lyrikk av høy klasse. Opstad er trygt forankret i en poetisk tradisjon, men som alltid er det i spennet mellom tradisjon og fornyelse, i løsrivelsen, at det skjer noe interessant. Kanskje finnes det et "urdikt" som alle andre dikt går ut ifra, en "kristen hymne" som rommer Europas sjel. Ønsket om å frigjøre seg og endre seg uttales tydelig nok:
Jeg skriver for å forandre meg
og er ikke den som elsker
dypest, høyest eller lengst
så løs meg fra denne hymnen
Kanskje er det en rent logisk konsekvens av oppgivelsen av hymnen i diktsamlingens første del som fører oss over de mer politiske diktene. I bokas andre del, Avdukinger, trer det fram en stemme som kommenterer historiske hendelser.
"Frykt ikke fremtiden for med en
rusten plog skal språket vendes"
Fra diktet "Kapitalisme"
Det er på ingen måte slik at dikteren mener å kjenne en objektiv sannhet om konkrete hendelser, men han tror likevel det er mulig og kanskje til og med nødvendig å ytre seg til tross for språkets tvilsomme karakter:
Jeg slutter aldri å tro at poesien
er det dypest saklige
enda hvert dikt bedrar
Fra Guernica til Bagdad
Troen på poesien har båret sterke frukter. Etter å ha forlatt den smale stien som urdiktet tråkket opp, har Opstad smidd et bilde av Guernica som må tildekkes når USAs utenriksminister skal holde pressekonferanse for å redegjøre for invasjonen av Irak. Det interessante med Opstad er at selv når han trekker linjer fra Guernica til Bagdad, eller skriver om våpenhvile i Gaza, så slipper han likevel ikke sitt poetiske prosjekt av syne. En hyllest til Anna Politkovskaja blir også en hyllest til ytringsfriheten, og en tematisering av ulike former for ytringer: "I mitt liv handler det om å rapportere, ikke om å dikte." Likevel konkluderer diktet:
Jeg tror det ville moret henne
å vite hvor mange dikt
jeg har skrevet til henne
Men jeg er ikke sikker på
at hun ville ha lest dem
Men frykt ikke. Dette er selvfølgelig ingen flate, politiske manifest, men språkbevisste sonderinger i det politiske landskap, like fulle av motsigelser og spenstige bilder som Opstads dikt med andre tema. Opstad har ikke neglisjert sitt stilistiske håndverk i de nye samfunnsaktuelle diktene.
Komplett leseopplevelse
De som fremdeles hevder at litteraturen forholder seg for lite til livet, bør snarest lese Steinar Opstads Avhymninger - godt forankret i tradisjonen, men likevel med full tilstedeværelse; her, nå. Avhymninger er en komplett, utvidende leseopplevelse.
Steinar Opstad (f. 1971), norsk lyriker fra Stokke i Vestfold. Han studerte tysk, religionshistorie og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Han gikk på Vestlandske skrivekunstakademi 1990-1991. Han arbeider som forlagskonsulent. Opstad debuterte i 1996 med diktsamlingen Tavler og bud, som ble tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris.
Priser: Tarjei Vesaas’ debutantpris 1996, Bjørnsonstipendet 2001, Anders Jahres juniorpris 2001, Den norske Lyrikklubbens pris 2002, Aschehougprisen 2003, Sult-prisen 2006
