"Det er meg du holder og som holder deg - jeg springer fra sidene inn i dine armer."

Slik beskriver Walt Whitman sin store bok, tenkt, drømt, utgitt, omskrevet, utvidet og skapt gjennom tallrike utgaver mellom 1855 og 1892. Whitman har sine ord i behold: Denne boka er i sannhet et menneske. I evig bevegelse, i evig opprør mot alle konvensjoner: sosiale, religiøse, seksuelle, dikteriske. En vandrende skandale som fortsatt er i stand til å sjokkere, men også en kjærlighetserklæring til tingene, menneskene, verden, livet, døden.

"Uten Whitman, ingen Pound, ingen Ginsberg, ingen Dylan.
Han var først. Og er fortsatt størst."

Selve det modernes urbok. Uten Whitman, ingen Pound, ingen Ginsberg, ingen Dylan. Han var først. Og er fortsatt størst: et enestående ego som favnet verden med sin drøm.

Lite anerkjent i sin levetid
Whitmans utadvendte og livsbejaende stil har ført til at han blir omtalt som en amerikansk Wergeland, eller kanskje en Rolf Jacobsen eller Edith Södergran. Men i motsetning til Wergeland oppnådde Whitman aldri noen voldsom anerkjennelse mens han levde. Han bekostet selv utgivelsen av alle sine skrifter, mens han strevde med å få endene til å møtes. Da mottakelsen ikke sto til forventningene, skrev han til og med panegyriske anmeldelser av diktene selv, anonymt. Ettertiden har vært langt mer sjenerøs i sin mottakelse av disse grensesprengende diktene. I ettbinds-litteraturhistorien Verdenslitteratur omtales Gresstrå "som et slags synonym for Amerikas egen stemme - en vital og medrivende "sang" uten respekt for tabuer - og Whitman ble sett som en amerikansk skald som både i emne og rytme gjenskaper virkelighetens kaos og mangfold."

Langt og innholdsrikt liv
Walt Whitman var født på Long Island, New York i 1819. Skolegangen ble kort; allerede som elleveåring begynte han i lære som typograf. Fra 1835 livnærte han seg av en rekke oppdrag, bl.a. som journalist, redaktør og lærer. At han var motstander av slaveriet, skulle imidlertid skaffe ham problemer i yrkeslivet. Whitman fikk tidlig publisert dikt i aviser og magasiner, og i 1855 skal en plutselig "åpenbaring" ha gitt støtet til den første versjonen av Gresstrå, utgitt på egen bekostning.

"En kjærlighetserklæring til tingene, menneskene, verden, livet, døden."

Under den amerikanske borgerkrigen arbeidet Whitman som sykepleier. Erfaringene herfra skulle komme til å sette sitt preg på hans diktning, som fortsatte også etter krigen. Noen forlegger som var villig til å utgi det han skrev, fant han likevel ikke.

Whitmans helse var skrantende etter at han ble rammet av slag i 1873. Han døde fattig i Camden, New Jersey i 1892.

Åpen og grunnleggende moderne
Whitmans dikt er preget av en åpenhet og en radikal modernitet som fremdeles nesten slår pusten ut av leserne. Her er ingen smålige fordommer, og de praktfulle, rytmiske frie versene kunne like gjerne vært skrevet i dag. Walt Whitman er uten tvil å regne blant de aller største. Å lese ham er et privilegium.

Våger du nå å sjel Å gå med meg mot det ukjente landet Hvor det hverken er grunn for føttene eller sti å følge? Ingen kart der, ingen veiviser, Ingen stemme lyder, ingen menneskelig hånd berører deg, Ingen friskt rødmende ansikter, ingen lepper, ingen øyne, finnes i det landet. Jeg kjenner det ikke Å sjel, Heller ikke gjør du det, alt er tomt foran oss, Alt ventet, uventet, i den egnen, i det utilgjengelige landet. Inntil båndene løsner, Alle uten de evige, Tid og Rom, Hverken mørke, gravitasjon, sanser, eller grenser hindrer oss. Så bryter vi frem, vi flyter, i Tid og Rom Å sjel, klar for dem, I stand, utstyrt til sist (Å glede! Å frukt av alt!) for å oppfylle dem Å sjel.