– Ble en verdsatt bursdagspresang

– Denne samlingen kom etter den bejublede Mor Godhjertas glade versjon. Ja. og vakte atskillig mer debatt. Den er en merkelig blanding av svada, tabudikt, metapoesi og kritisk lyrikk. Vold ønsker her å rense opp og ta lyrikken ned fra pidestallen, og gå nærmere inn på hva et dikt er. Mange av diktene er kun verdt noe som provokasjon mot den 'rene' poesi, og andre bare tøys, mens noen har en dypere, ikke så umiddelbar mening. De fleste diktene er utrolig morsomme og lekne, og dette er absolutt en av de mest 'sosiale' bøkene som finnes, og en viktig bok, en av de som har gjort lyrikken til noe folkelig uten å ty til klisjeer, men heller vri og vrenge på disse.

– Denne samlingen kom etter den bejublede Mor Godhjertas glade versjon. Ja. og vakte atskillig mer debatt. Den er en merkelig blanding av svada, tabudikt, metapoesi og kritisk lyrikk. Vold ønsker her å rense opp og ta lyrikken ned fra pidestallen, og gå nærmere inn på hva et dikt er. Mange av diktene er kun verdt noe som provokasjon mot den 'rene' poesi, og andre bare tøys, mens noen har en dypere, ikke så umiddelbar mening. De fleste diktene er utrolig morsomme og lekne, og dette er absolutt en av de mest 'sosiale' bøkene som finnes, og en viktig bok, en av de som har gjort lyrikken til noe folkelig uten å ty til klisjeer, men heller vri og vrenge på disse.

– For mange er lyrisk diktning noe latterlig pompøst. Det er så lett å gjøre narr av det høystemte: romantikerens hjerte/smerte, modernistens verdenssmerte. De fleste angrep på denne typen diktning er dog selv lettvinte og mindre intelligente, dette gjelder ikke for Jan Erik Volds 'Kykelipi'. Ironien kan være sofistikert, som i Welhaven- og Aasen-sitatene i 'God Dag!', samtidig er han ikke redd for å benytte folkelige uttrykk eller skrive semantisk meningsløst, som i det mest kjente uttrykk for konkret poesi vi har i Norge, Kulturuke. Det sentrale i poetikken til Vold på dette stadiet er enkelhet og nærhet til det dagligdagse. Dette var ikke noe nytt internasjonalt, selv om det var uhørt i Norge på denne tiden: folk som Majakovskij og William Carlos Williams og ikke minst østlig tradisjon, haiku-dikt og kinesisk lyrikk, er blant Volds viktigste impulsgivere. Samtidig kan man finne klare paralleller i skjemtediktene til 1700-tallsdikteren Johan Herman Wessel.
Dette er en av de få diktsamlingene som er både umiddelbar og dyp  loff og fotball møter metapoesi i en høyere syntese. Sammenfallet mellom umiddelbarhet, enkelhet og en dyp forståelse av den litterære tradisjonen gjør boken til noe nærmest enestående i nyere norsk diktning. En gigant.