– I etterkrigstida vart det ein liten eksplosjon av utjevingar, av di okkupasjonen av Noreg hadde ført til streng sensur. Dikt som hadde levd på folkemunne, vart no utgjevne i bokform, og dikt som ikkje hadde vorte spreia, kom også ut. Naturleg nok tok dei føre seg kjensler kring krigen då han var rådande, og seinare òg fordeling av skuld, og så vidare.
I Hofmo sine dikt finn me element som skil ho frå dei andre, sjølv om ho debuterte eitt år etter slutten på krigen. Ho vil ha svar, og vender seg mot høgare makter i von om å finna dei. Det er, som tidlegare nemnd, lengsel i orda hennar, og framandkjensla er sterkt til stades. Ho er i ein annan røyndom (jfr. diktet "I en annen virkelighet".)
«men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet/og stillheten hører jeg bruse/
stillheten hører jeg rope/
fra dypere verdner enn denne.»
Dikta hennar er såre, men dei er likevel vakre. Kan hende vil dei òg få dei til å tenkja litt annleis på det me vil kalla røyndommen, og nærværet.
Les Gunvor Hofmo.
Samlede dikt
Gunvor Hofmos diktning forteller om ensomhet og kulde, men også om en sterk indre varme, om lengsel etter samkvem med mennesker, men også om mystisk-religiøs opplevelse. Mange av diktene er fylt av hemmlighetsfulle visjoner, ofte skjønne, ofte skrekkinnjagende. Hun er en av våre ypperste og mest typiske representanter for den generasjon som stod frem like etter den annen verdenskrig, og en av våre betydeligste lyriske modernister. Hun fikk Kritikerprisen i 1971 og Doblougprisen i 1982.
Les merLogg inn for å se din bonus
Gunvor Hofmos diktning forteller om ensomhet og kulde, men også om en sterk indre varme, om lengsel etter samkvem med mennesker, men også om mystisk-religiøs opplevelse. Mange av diktene er fylt av hemmlighetsfulle visjoner, ofte skjønne, ofte skrekkinnjagende. Hun er en av våre ypperste og mest typiske representanter for den generasjon som stod frem like etter den annen verdenskrig, og en av våre betydeligste lyriske modernister. Hun fikk Kritikerprisen i 1971 og Doblougprisen i 1982.
Medlemsvurdering:
I etterkrigstida vart det ein liten eksplosjon av utjevingar, av di okkupasjonen av Noreg hadde ført til streng sensur. Dikt som hadde levd på folkemunne, vart no utgjevne i bokform, og dikt som ikkje hadde vorte spreia, kom også ut. Naturleg nok tok dei føre seg kjensler kring krigen då han var rådande, og seinare òg fordeling av skuld, og så vidare.
I Hofmo sine dikt finn me element som skil ho frå dei andre, sjølv om ho debuterte eitt år etter slutten på krigen. Ho vil ha svar, og vender seg mot høgare makter i von om å finna dei. Det er, som tidlegare nemnd, lengsel i orda hennar, og framandkjensla er sterkt til stades. Ho er i ein annan røyndom (jfr. diktet "I en annen virkelighet".)
«men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet/og stillheten hører jeg bruse/ stillheten hører jeg rope/
fra dypere verdner enn denne.»
Dikta hennar er såre, men dei er likevel vakre. Kan hende vil dei òg få dei til å tenkja litt annleis på det me vil kalla røyndommen, og nærværet.
Les Gunvor Hofmo.Em
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 528
- ISBN
- 9788205562424
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2021
- Originaltittel
- Samlede dikt
- Format
- 23 x 15 cm