Sekstitallets hemmelige dronning

Kate Næss var, sammen med Stein Mehren og Georg Johannesen, blant de viktigste norske lyrikerne på sekstitallet. Paal Brekke og Gunvor Hofmo hadde brøytet vei for modernismen i Norge, så kom denne yngre generasjonen med sin fornyende poesi.

Debutsamlingen Billedskrift fra 1962 fikk en fantastisk mottakelse, og den ble utsolgt. Kate Næss ga siden ut to samlinger, Mørkerommet i 1964 og Blindgjengere i 1969. Bortsett fra enkelte gjendiktninger i antologier var dette alt hun ga ut, og etter 1969 var hun helt taus som lyriker. Etter hennes død har en del etterlatte dikt og gjendiktninger kommet ut, i samlinger redigert av Jan Erik Vold. Med utgivelsen av Kate Næss. Sekstitallets hemmelige dronning er alle hennes dikt og gjendiktninger for første gang samlet i én bok.

To etterord
Boken er utstyrt med to etterord. Jan Erik Vold presenterer Kate Næss som lyriker og beskriver miljøet diktene hennes oppstod i. Janken Varden, som var gift med Kate Næss, skriver for første gang om sitt liv med Kate, blant annet om hvordan de møttes på Studentteatret i Oslo, samt om Club 7-miljøet som de begge var sterkt til stede i. Det var forøvrig Kate Næss som kom på navnet på dette populære samlingsstedet for musikk- og litteraturinteresserte på 1960- og 70-tallet.

Kate Næss hadde allerede debutert som lyriker da hun møtte Janken Varden. De fikk to barn sammen, og de var gift fram til Kate Næss døde i 1987, kun 49 år gammel.

Gjendiktninger
Kate Næss leste mye utenlandsk poesi. I samlingen finnes blant annet dikt hun har oversatt av
César Vallejo, Peru
Federico García Lorca, Spania
Pablo Neruda, Chile
Nelly Sachs, Tyskland
Paul Celan, Romania
Ingeborg Bachmann, Østerrike
Allen Ginsberg, USA
Kenneth Patchen, USA

Kate Næss' egne dikt

erklæring
Jeg vet jeg er
en tredjedels ubrukt liv
skjønt jeg har slitt ut sommerfuglvingene
brukt opp sene rosers duft
tatt to skritt for langt
i retning mot høstens forbudte marker
Nå snakker jeg rimets morgenspråk
så å si uten aksent

Dette innrømmer jeg, det er tillatt:
Sklidd i vintersne
hoppet grønne tau i mai
prøvesvingt frem og tilbake
i junis hengekøyer
som det passer seg for min alder
Jeg har tatt sats
og drømt offisielt over tiden
Allikevel er jeg meget trett

Sett meg på spiker i en kasse
Balsamer mine tredjedels levninger
Pynt mine øyelokk
som en gjenkastet grav
Skriv og si monumentalt til min unnskyldning
Hun har snakket og gått for langt i søvne

Fra Mørkerommet, 1964

usynlig
Ingen fingermerker på papiret
ingen avskjed mellom linjene
derfor et brev i kode
gråter du mot papiret
trer ordene frem
hvis ikke
er det uten betydning

Fra Blindgjengere, 1969