Klokka 1825 mandag 24. januar 1994, ble fregatten KNM Oslo, med 114 personer ombord, kastet på grunn på skjæret Skjerskaget ved Marsteinen fyr vest av Bergen. I de tunge dønningene ble KNM Oslo kastet opp på skjæret med inntil 70 graders slagside, mens grønn sjø veltet innover dekket. I overhalingen ble to mann som hadde arbeidet på dekk kastet over bord. Den ene, utskreven menig Steffen Rønningen, ble plukket opp av vannet av losskøyta Marsteinen. Den andre, den unge marineoffiseren kapteinløytnant Torbjørn Tellefsen, mistet livet.

Boka om KNM Oslos forlis følger begivenhetene minutt for minutt, fra fregatten kaster loss i Haakonsvern orlogsstasjon om ettermiddagen den 24. januar, til skipssjefen, orlogskaptein Christian Irgens, forlater fartøyet som sistemann, litt over fire timer etter grunnstøtingen. Dette er en beretning om lederskap under ekstremt press. Den forteller om resolutt handlekraft, mot og selvoppofrelse fra fiskerne og sjøfolkene som kom til og bidro til evakueringen av besetningen, og om varm gjestfrihet fra kystbefolkningen i Hummelsund på Sotra og i Bakkasund på Stora Karlsøy som tok imot de skipbrudne.

Forliset ble en skjellsettende begivenhet i Marinens historie. Det var første gang etter andre verdenskrig at et norsk marinefartøy var gått tapt med tap av menneskeliv. Forliset ga støtet til en omfattende omlegging av sikkerhetsarbeidet i Sjøforsvaret: blant annet grunnleggende sikkerhetsopplæring for alle som skulle om bord i et av Sjøforsvarets fartøyer før ankomsten om bord, innføring av sjødyktighetsbevis for fartøyene, og krav til sertifikat for maskin- og navigasjonsbefal. Forliset ga også støtet til at arbeidet med å anskaffe nye fregatter til Sjøforsvaret, til erstatning for fregattene av Oslo-klassen, skjøt fart.