Boken tar opp samordningen mellom statens lokale, regionale og nasjonale nivåer, betydningen av sivilbefolkningens og NATOs rolle, samt den medisinske, maritime, juridiske og økonomiske beredskapen.

Forfatterne drøfter også erfaringer fra koronapandemien og fra Russlands krig mot Ukraina - hendelser som har hatt og vil få enorme konsekvenser for både det norske samfunnet og for totalforsvaret. Boken presenterer dessuten noen mulige hovedutfordringer for totalforsvaret i årene som kommer, og stiller noen grunnleggende spørsmål: Vil totalforsvaret fungere godt nok i en krise, og hva skal til for at totalforsvaret skal fungere best mulig?

Det norske totalforsvaret er et omfattende system som skal sikre best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser ved en stats- eller samfunnssikkerhetskrise, gjennom gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær sektor. Totalforsvaret har røtter i statens planer for total krigsmobilisering under den kalde krigen, men har blitt gjenopplivet og videreutviklet etter årtusenskiftet i en ny tid med terrortrusler, hyppigere naturkatastrofer, digital sårbarhet, gråsonetrusler - og stadig økende sikkerhetspolitisk spenning. Samtidig har økt privatisering og fragmentering av statens virke- og myndighetsområde endret totalforsvarets rammer fundamentalt.

Redaktører: Gjermund Forfang Rongved, førsteamanuensis i økonomisk historie ved Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier ved Høgskolen i Innlandet.

Per Martin Norheim-Martinsen, professor i europeisk politikk og samfunnssikkerhet og viserektor for forskning og utvikling ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Øvrige bidragsytere: Janita Bruvoll, Monica Endregard, Jo Georg Gade, Gunhild Hoogensen Gjørv, Jardar Gjørv, Paal Sigurd Hilde, Sigrid Redse Johansen, Jan Helge Kaiser, Ørjan Nordhus Karlsson, Preben Thaur, Ståle Ulriksen, Åse Gilje Østensen og Marte Aasen.

Boken følger opp Det nye totalforsvaret, som kom ut i 2019.