Kashmir-konflikten er blant en av de første konfliktene som har stått på
dagsordenen til FN uten å bli løst. Kashmir var det største autonome
fyrstedømmet i India under det britisk styret. Kashmir-konflikten
oppsto i forbindelse med avkolonisering av India i 1947. Da britene
gav fra seg makten i India i 1947 fikk de autonome fyrstedømmene
velge om de skulle bli del av Pakistan eller Bharat (India). Valget skulle
treffes av fyrstene, men skulle gjenspeile folkeviljen i fyrstedømmene.
Det gikk stort sett greit for de aller fleste tilfeller der valget til fyrstene
gjenspeilte folkeviljen. I Kashmir derimot, traff fyrsten avgjørelsen
som gikk imot folkeviljen. Det resulterte i opprør mot fyrsten og
utløste en blodig borgerkrig. India, som fyrsten hadde innlemmet
staten i, sendte inn hæren for å overta kontrollen, men lyktes ikke. En
stor del av staten forble under kontroll av opprørere som var ledet av
lokale politiske ledere. Konflikten ble bragt inn for FN som vedtok en
resolusjon om å holde en folkeavstemning for å få fram folkeviljen.
Denne folkeavstemning er ikke avholdt til dags dato. India aksepterte
resolusjonen om folkeavstemning, men hindret gjennomføringen.
I august 2019 annekterte India Kashmir. Det har utløst en ny spenning
i Kashmir, og Kashmir har siden da vært avskåret fra omverdenen
og framstår som en interneringsleir for folket i Kashmir. Kashmirkonflikten
har krevd mye blod, enorme lidelser og mange menneskeliv.
Uten en fredelig løsning av konflikten er det en overhengende fare for en
atomkrig mellom India og Pakistan, noe som må unngås for enhver pris.