– Vi følger flere forskjellige personer som opplever sakte, men sikkert at Stockholm blir snudd på hodet. De døde gjenoppstår og i dette kaoset blir vi kjent med høyst levende som prøver å takle hverdagen etter at en av deres kjære, kommer tilbake etter å ha vært død en stund. Gjennom de levende hovedpersonene, blir vi vitne til hvordan de prøver å takle hverdagen med de døde. Er de døde de samme personene de en gang var, da de var levende eller kommer de tilbake som en helt annen person? Og hvordan tilpasser de levende seg sammen med de gjenoppståtte? Og hvorfor har de døde i det hele tatt gjenoppstått? Det hele blir vevd i en mengder av filosofiske spørsmål om livet etter døden. Blant annet det evige spørsmålet om det er et liv etter vi dør eller ikke. Mens jeg leste, prøvde jeg å forestille selv hvordan det ville ha vært hvis noen nær meg var død og så kom tilbake igjen. Boka er spennende, morsom, underholdende og vanvittig. En bok som er verd å lese om man vil lese om noe som er sprøtt og ulogisk.

– Jeg ble gjort oppmerksom på denne forfatteren etter å ha sett filmatiseringen av "La den rette komme inn". Jeg hadde derfor enorme forventninger til denne boka og jeg ble ikke skuffet. Bøker som omhandler zombier går det tretten av på dusinet men denne skiller seg klart ut. Det enestående er at han klarer å gi hele historien et realistisk preg og på den måten gjøre boken mye mer skremmende enn jeg hadde klart å forestille meg. Menneskene blir fremstilt som så sårbare og usikre som bare mennesker kan være, fanget av sine følelser. Det underliggende temaet forsvinner aldri til tross for makabre hendelser og magevrengende beskrivelser av de udøde.

– Jeg hadde store forventninger til denne boka etter å ha lest - og elsket - den odde oppvekstromanen om Oskar og vampyrvennen hans. Også i denne boka blander John Ajvide Linquist svensk realisme og hverdagsliv med det bisarre og groteske. Denne gang: Zombier. For hvem har ikke ønsket en gang at de døde skal komme tilbake? I denne boka gjør de det, men de er fortsatt ... døde. De kan ikke kommunisere og er preget av ulykkene eller sykdommene som drepte dem. Noen av de pårørende er superglade for å få de døde hjem, andre ønsker dem under jorda igjen. Dermed er det duket for trøbbel. Forfatteren skriver godt og medrivende, men etter en stund faller jeg av. I motsetning til den forrige boka er det vanskelig å heie på underdogen her, zombiene. Historien blir rotete og ufokusert og jeg klarer ikke bygge opp det store engasjementet for zombienes videre skjebne. Helt greit lesestoff, men skal du bare lese én bok anbefaler jeg heller "La den rette komme inn".

– Jeg hadde høye forventninger til denne boken, siden "La den rette komme inn" gjorde så godt inntrykk på meg, men forventningene mine ble ikke helt innfridd. De første kapitlene i boken er kjempespennende og jeg hadde problemer med å legge boken fra meg, men det varer dessverre ikke. Jeg synes det er mye her som ikke er så interessant, og språket er heller ikke helt på høyde med den andre boken jeg leste av ham. Det som derimot er bokens sterke side er at det er original, sett i nordisk målestokk og svært fantasifull. Boken er faktisk også interessant som samfunnskritikk. En underholdende og helt grei leseropplevlse, som dessverre ikke står til høyeste karakter.

– Hva skjer når de døde ikke lenger er døde? Hva skjer når de plutselig, helt uventet, våkner opp, og vil tilbake til hjemmene sine? Dette er den usedvanlige problemstillingen i John Ajvide Lindqvists bok, "Håndtering av udøde". I Stockholm våkner en natt tusenvis av nylig døde mennesker opp igjen, og setter byen i totalt kaos. Hvordan hanskes med et slikt fenomen? Mens noen av innbyggerne tar i mot sine kjære med åpne armer, og nekter å gi slipp på dem, vil atter andre helst se dem tilbake dit de var; i kistene under jorden. I boken møter vi et knippe av disse menneskene, som må gjøre nettopp dette; håndtere de udøde. Boken er særdeles velskrevet og smart, og gjør et så virkelighetsfjernt tema til noe totalt leservennlig og troverdig. Den vil appellere til lesere langt utenfor skrekkgenren, om man bare gir den en sjanse. Les den!

– Historien begynner med beskrivelser av mennesker som har mistet noen de var glade i. Dette er veldig trist. Så begynner det å skje ting. De døde våkner opp - noen er allerede begravet, mens andre fortsatt ligger på likhuset. Ved første øyekast var dette det beste som kunne skje - de som har mistet noen vil at de skal komme tilbake, og så gjør de det! Fantastisk! Det er imidlertid ikke så enkelt. De døde er ikke lenger vanlige mennesker; de er umulig å få kontakt med, og vandrer omkring som zombier i gatene. Alle er drevet av et ønske: de vil hjem. Der hjemme venter familie og venner på dem, men det som skulle blitt et lykkelig gjensyn, ender i kaos og frustrasjon. Velskrevet, interessant og i høyeste grad symbolsk. Mangler den realistiske touchen som kjennetegnet "La den rette komme inn", og er ikke like fengende. Kaoset som oppstår når de døde våkner, har også preget historiens form. Den er til tider litt vanskelig å følge, fordi den hopper mye hit og dit

– Ikke noe kunne vært fjernere for meg enn å lese en bok om zombier - sånn i utgangspunktet, men denne boka ble insistert på meg - heldigvis. Dette var en særdeles medrivende og meget spesiell roman - nyskapende og forfriskende annerledes. Historien er for fantastisk til å kunne være sann, det er klart - men samtidig er den foruroligende nær og hverdagslig... Det er kanskje det som gjør den så utrolig ubehagelig å lese til tider, men allikevel ikke ekkel og frastøtende - selv i de passasjene hvor ting tar litt av - for å si det slik. På tross av alt det uhyrlige og utenkelige, er dette en meget lettlest roman leseren rives med i. Spenningskurven ligner en kriminalroman og det hele er godt fortalt. Ingen koseroman akkurat, men absolutt et friskt pust å lese. Underholdende og spennende - for all del: les om zombier!

– Lindqvists første bok handler om en vampyr. I denne boken våkner de døde opp fra gravene sine. De vandrer omkring, alle med en tanke i hodet: De vil hjem. Fortellingen er til tider grotesk. Men mest av alt er den trist. Den handler om det vi kanskje alle ønsker oss - om at døden ikke skal være endelig. Ut fra dette kan en si at boken nærmest har et filosofisk drag over seg. Likevel er det det samfunnskritiske elementet som er det viktigste (synes jeg). Når virkeligheten vi kjenner brytes opp og utfordres på denne måten, er det en kritikk av vår tendens til å ta ting for gitt. Vi vet hvordan det skal være. Vi vet hva som er riktig, og alt som skiller seg fra dette blir sett som rart og underlig. Det er dette underlige som får oss til å se oss selv. Boken er ikke like godt skrevet som "La den rette komme inn". En får ikke like stor sympati med personene, og den er mindre poengtert.