– Dette er en bok du bør sette av tid til i din travle hverdag! Boken forteller historien om et helt vanlig norsk ektepar som får en helt vanlig leieboer. Tror de. "Skyggelandet" tar deg med inn i en historie som trollbinder deg med sine gode skildringer og livaktige formuleringer. Man sitter ikke hjemme i sofakroken å leser denne boken, man er fluen på veggen ... Man føler forvirringen, redselen og gleden til Helge og Victoria. Ta mot til deg, og stup inn i denne uhyggelige thrilleren, og få en bokopplevelse som gir mersmak!

– Dette er en grøsser, og den får det virkelig til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Vi møter Oslo-paret Helge og Victoria Lund, som lever et normalt liv i byen, travelt opptatt med sine jobber. Hun som fotograf og han forsker på folkeeventyr og sagn. Livet deres blir gradvis snudd på hodet idet de tar inn den mystiske leieboeren Viggo. Uforklarlige ting skjer i leiligheten om natten, og handlingen blir gradvis mer og mer mørk og dyster. Dette er ingen vanlig krim, overnaturlige ting skjer, men uten at det tar helt av. Jeg synes Egeland beskriver spenningen utrolig godt, og historien er også godt bygd opp. En rolig start, men så stiger spenningen for hver eneste side, og mot slutten er boka umulig å legge fra seg! Jeg trakk føttene godt opp i sofaen, følte kulden gå gjennom kroppen, og nøt det til fulle!

– "Skyggelandet" av Tom Egeland er en litt annerledes triller/krimbok en det man vanligvis leser. Her er det ingen kriminaldetektiv eller politi, opplagt mord eller en skurk som skal fanges. Derimot krever romanen at man har et åpent sinn, og at man ikke ser tilværelsens nyanser i bare svart og hvitt, at det faktisk kan være mer mellom himmel og jord, enn det sanselige. Forfatteren selv mener han skriver i gotersjangeren, på lik linje med Bram Stokers "Dracula" og lignende romaner (dette kan du lese mer i etterordet av romanen). Men tilbake til litt om innholdet. Romanen handler om et ektepar, hvor hun er fotograf med en utsvendende fortid, og hvor han er dypt interessert i folkeeventyr og sagn, og er forsker på området. De bor på den riktige siden av Oslo, og har fått en mystisk leieboer, Viggo. Viggo er ikke som andre unge gutter på 19 år. Han behandles for sine mentale "lidelser" av farens kamerat Wolf. Faren til Viggo er død, men han har ikke forlatt denne verden.

– I etterordet skriver Egeland at han med denne boken forsøkte å levere noe innenfor den nygotiske sjangeren. Som stor fan av denne i flere år må jeg si at han i stor grad lykkes. Historien om Helge og Victoria Lund som opplever stadig mørkere, mer uforklarelige og bent frem skumle hendelser etter de fikk en stammende unggutt som leieboer fenger aldri hundre prosent. Selv om boken er kort synes jeg den tidvis er noe trå, men det hele veies opp av at Egeland har et fantastisk rikt språk med en evne til å beskrive det han skriver om slik at jeg ser det for meg i hodet og smaker det på tungen. Alt i alt vil jeg si at den er passe spennende god krim. Og at jeg likte den er hevet over enhver tvil!

– En litt annerledes og merkelig krim, men allikevel spennende. Vi følger livene til Helge og Victoria Lund, og deres leieboer Viggo. Det viser seg at leieboeren ikke helt er den de trodde han var... Jeg bladde fra side til side for å finne ut hva som skjedde på neste side. Dette er ingen vanlig krim, men allikevel blir den spennende og den fanger oppmerksomheten til leseren. Jeg levde meg veldig inn i historien som bygger seg opp utover i boken. Slutten er veldig spennende. Jeg kan absolutt anbefale denne boken, den inneholder mange overraskelser og det er spenning til siste side. Ta den fatt en gang du har god tid, for den er vanskelig å legge fra seg.