– I løpet av 7 timar, frå kl. 23:56 til 6:52, fylgjer vi Mari Asai gjennom natta i Tokyo. Ho vil ikkje sove og leser pensumbøker på kaféen Denny's. Jazztrombonisten Tetsuya Takahashi kjenner henne att, som systera til Eri, modellsystra som no søv ein koma-liknande svevn på tredje månaden. Kaoru, ei venninna av Takahashi som driv eit kjærleikshotel, treng hjelp då ei av dei kinesiske prostituerte blir overfalt. Slik vert personane i "After dark" og vi som lesarar, kvervla inn i den japanske storbynatta. Murakami bruker verkemidlar frå film, vi kan fylgje kameralinsa som sveiper frå den ene scena til til den andre, samstundes med at ein nærast allvitande stemme forteljar kva vi ser. Det byggjer seg opp til noko, eit driv eller eit plot, ein mørk person som fylgjer med på kvar ei rørsle Eri gjer i søvne og eit TV-apparat som skrur seg på og av. Kva var eigentleg grunnen til at Eri hamna i denne situasjonen? Har dette nokon meining for dei andre, spesielt Mari, i denne forteljinga? Men det vert ikkje til meir. Det er for mange lause trådar, kanskje som når ein vaknar opp frå ein djup svevn.

– Tokyo natterstid. En ung kvinne sitter på en kafé og leser, en annen sover en dyp, uendelig søvn. En kinesisk prostituert blir banket opp. En TV skrur seg på av seg selv. Hva skjer? Dette er noen av tingene vi aldri får svar på i denne romanen. Mange historier starter, mange spørsmål blir stilt, men heldigvis får vi aldri svar på dem. Det er opp til oss å gjette og tolke. Murakami er en sann mester av surrealismen, og hans nyeste verk er utrolig stemningsfullt og vakkert. Det myldrer av gåter og uforklarlige hendelser, og det gode med dem er nettopp det at de ikke blir forklart. Ren poesi.

– After Dark forteller om en natt i Tokyo, fra tolv-tiden til sju-tiden neste morgen. Den veksler for det meste mellom å fortelle om Mari, som sitter på en café og leser fordi hun ikke orker det hun må dra hjem til, og søsteren hennes Eri, som gikk og la seg til å sove tre måneder tidligere, og ikke våknet siden. På caféen møter Mari en ung musiker hun såvidt kjenner, som siden får henne involvert i en hendelse på et kjærlighetshotel, der en kinesisk prostituert har blitt kraftig banket opp. De mørke samtalene som føres gjennom boka setter standaren for den mørke stemningen som også oppleves. Imens, på soveværelset til Eri, skrur TV-en seg på av seg selv, og et mystisk menneske iaktar Eri gjennom TV-skjermen. Det er først og fremst stemningen i After Dark som gjør den så deilig å lese. Uten å prøve hardt opprettholder den en mystisk, skremmende tone gjennom hele fortellingen, som gjør deg redd for å lese videre, men nekter deg å legge fra deg boka et sekund.