Bedre å dø stående enn å leve på knærne
«Om Drapet på Austrått (2011) «Løfter fram et viktig historisk kapittel og gir interessante bilder av sosiale motsetninger og politisk vilje.» . Trønder-Avisa «Gode miljøskildringer, alt fra de forgylte saler på Austrått til den fattige torvkassen til Jakob Kalvaa, plasskarer og fiskebønder.» Adresseavisen»
"Bedre å dø stående enn å leve på knærne" er både en historisk roman og en samtidsroman. To jeg-fortellere, en morfar og dattersønnen hans, begge med samme navn, Erik Nilsen. Morfaren kjempet som frivillig i De internasjonale brigader under den spanske borgerkrigen (1936-1939), for den demokratisk valgte regjeringen og mot fascismen og opprørsgeneral Franco. Les mer
299,- Spar: 27,-
Logg inn for å se din bonus
Akademikeren møter morfaren langs en spansk pilegrimsrute, som en inntrengende stemme fra fortiden, men først og fremst gjennom systematiske nedtegnelser i notatbøker. Hans egen trygge akademiske tilværelse blir satt i relieff, og spørsmålet er uunngåelig: Ville jeg våget det samme valget?
Romanens tittel er hentet fra en tale av Dolores Ibárruri (1895-1989), La Pasionaria, og er et av den baskiske kommunistens oppildnende kamprop. «Bedre å dø stående enn å leve på knærne» var også credo for Stéphane Charbonnier, «Charb», redaktøren av det franske satiremagasinet Charlie Hebdo og én av de tolv drepte da islamske terrorister i januar 2015 stormet redaksjonen.
Egil Postmyr (f. 1958) er seniorrådgiver i Miljødirektoratet. Han debuterte som forfatter i 2011 med den historiske romanen "Drapet på Austrått", som fikk en meget god mottakelse.
Detaljer
- Forlag
- Communicatio forlag
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 189
- ISBN
- 9788292400852
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2015
- Format
- 21 x 14 cm
Anmeldelser
«Om Drapet på Austrått (2011) «Løfter fram et viktig historisk kapittel og gir interessante bilder av sosiale motsetninger og politisk vilje.» . Trønder-Avisa «Gode miljøskildringer, alt fra de forgylte saler på Austrått til den fattige torvkassen til Jakob Kalvaa, plasskarer og fiskebønder.» Adresseavisen»