Berge

Sommeren 2008 får journalist Ine Wang en sms om bestialske drap i Nordmarka mens hun befinner seg på en bryllupsfest på Hovedøya. Den høyprofilerte Ap-toppen Arve Storefjeld og fire av hans nærmeste er funnet drept på en måte som får folk til å tenke at terroren har rammet vårt land. Ines reaksjon forundrer oss: «Skal dette likevel bli min lykkedag?» Livet hennes har nådd et lavpunkt, selv på festen er hun malplassert. Hun skjønner umiddelbart at denne grusomme hendelsen kan bety et løft for hennes karriere, ja, kanskje endre livet hennes. 

 

«Det skulle være en forbrytelse hinsides all fatteevne. En turgåer hadde ringt avisen. Flere mennesker lå drept i en hytte langt pokker i vold inne i Nordmarka. Slaktet, sa tipseren. På en bestialsk måte. Blant de døde var det visstnok berømte personer. Svært berømte. Terror, farer det gjennom meg. Omsider kom det også hit. Jeg står med mobilen i hånden. Skjelver. Skulle dette allikevel bli min lykkedag?»

Lykketreffet
Ine har akkurat levert en biografi om Arve Storefjeld, en bok forlaget nå får det travelt med å utgi. Tragedien skaper en ny giv for Ine. Inntil hun selv tråkker over en grense da hun skal skrive et stort portrettintervju om Nicolai Berge, den tidligere kjæresten til Storefjelds datter, som er blant de drepte. Så blir Nicolai siktet for drapene.

Tingrettsdommer Peter Malm lever tilbaketrukket. Han dyrker kultur og mat og lever nesten som om han unngår sin egen samtid. Likevel rystes Peter av drapene og leser alt han kommer over om dem. Han føler avsky for den siktede og tar seg i å ønske at vi hadde dødsstraff i landet. Det siste han vil, er å bli dommer i saken - med all oppmerksomheten det vil medføre. Så hvorfor blir nettopp han satt til å dømme i Norges største drapssak?

 

Store forventninger
Deretter blir Nicolai Berge vår forteller. Det er forunderlig og tankevekkende å oppleve det som skjer gjennom ham - en gang i familien Storefjelds indre krets, nå siktet og etter hvert tiltalt. En sønn som aldri levde opp til forventningene. I retten hører Nicolai det han opplever som en absurd historie om seg selv. Gamle bekjente trekker fram utsagn som med hans status som tiltalt for drap, får en annen og farlig betydning. Nicolai virker overbevisende der han opplever det hele som uforståelig. Er det fordi han ikke kan fatte at han har utført en grusom handling, eller at han er tiltalt for det? Er han uskyldig? Er han ikke tilregnelig? 

Det er et spørsmål som Kjærstad suverent får oss til å gruble over. Vi drives gjennom fortellingen - sultne på visshet. Vi ønsker så sterkt å forstå drapene, men er de i det hele tatt mulig å fatte? 

Vidunderlig roman om alt menneskelig
Jan Kjærstad begir seg fryktløst ut i lumske farvann. Berge har referanser til vonde ting i vår egen tid. Vi kjenner igjen diskusjonene om ondskap og tilregnelighet, kravet om rettferdighet (som kanskje bare er et ønske om hevn?). I kjølvannet av en tragedie ser vi hvordan mediene dyrker sorgen og forsterker folks utrygghet. Jan Kjærstad skaper levende og sammensatte personer, drevet av lengsler og forventninger. Men han nekter å skildre dem som forhåndsbestemte eller forutsigbare. I det som tilsynelatende er en tragisk historie, ligger det paradoksalt nok et utvidende og positivt menneskesyn: Ikke tro på dem som påstår at alt i livet er avgjort før du er ti år, sier en romanperson. Berge viser hvilken gåte mennesket faktisk er - at ingenting ved det menneskelige kan tas for gitt. 

Jan Kjærstad har skrevet en vidunderlig roman som lar oss gjenkjenne og oppdage noe nytt på samme tid, og med en avslutning som er like overraskende som den er klok.