– Dette er en bok som på en svært god måte viser hvordan fantasien og innbilningen kan ta fullstendig overhånd. Boken er først og fremst urovekkende. Allerede fra begynnelsen skapes det en helt bestemt stemning, en stemning som bevares frem til siste side. I tillegg til å være ubehagelig, er boken i stor grad tankevekkende. Jeg kjente meg igjen i mange av hovedpersonens følelser, noe som helt klart fikk meg til å ville lese videre. Dette er intelligent og godt skrevet, og jeg får flere steder assosiasjoner til Dostojevskijs skrivemåte og ideer, og da særlig til "Forbrytelse og straff". Det er for meg tydelig at forfatteren er inspirert, og de intertekstuelle referansene (hvis man kan kalle det det) setter en ekstra spiss på fortellingen.
Besøket
«I havet av spenningslitteratur som insisterer på å fokusere på den ytre spenningen, er Sæterbakkens bidrag til beskrivelsen av det ubehagelige nødvendig og foruroligende.»
Guro Havrevold, Fredrikstad Blad
Advokat Sigmund Winther synes tilfreds med en ikke altfor utfordrende karriere og en velordnet tilværelse sammen med sin kone, museumskonservatoren Cecilie. Men om kvelden på sin 42-årsdag blir han oppsøkt av en gammel klassekamerat: treogtyve år er da gått siden han og Gunnar Samuelsen sist så hverandre. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Medlemsvurdering:
Dette er en bok som på en svært god måte viser hvordan fantasien og innbilningen kan ta fullstendig overhånd. Boken er først og fremst urovekkende. Allerede fra begynnelsen skapes det en helt bestemt stemning, en stemning som bevares frem til siste side. I tillegg til å være ubehagelig, er boken i stor grad tankevekkende. Jeg kjente meg igjen i mange av hovedpersonens følelser, noe som helt klart fikk meg til å ville lese videre. Dette er intelligent og godt skrevet, og jeg får flere steder assosiasjoner til Dostojevskijs skrivemåte og ideer, og da særlig til "Forbrytelse og straff". Det er for meg tydelig at forfatteren er inspirert, og de intertekstuelle referansene (hvis man kan kalle det det) setter en ekstra spiss på fortellingen.Rosa
Detaljer
- Forlag
- Cappelen
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 190
- ISBN
- 9788202273897
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2007
- Format
- 18 x 11 cm
- Serie
-
Cappelens utvalgte billigbøker
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Anmeldelser
«I havet av spenningslitteratur som insisterer på å fokusere på den ytre spenningen, er Sæterbakkens bidrag til beskrivelsen av det ubehagelige nødvendig og foruroligende.»
Guro Havrevold, Fredrikstad Blad
«I kjernen av "Besøket" ligger en tematikk rundt barmhjertighetsdrap, som behandles på en nedtonet og varsom måte. Uten å forenkle ting setter Sæterbakken barmhjertighetsdrap i sammenheng med grunnleggende spørsmål rundt hva som gir oss vår menneskelighet, noe som gjør "Besøket" til en kompleks, velskrevet og tankevekkende roman, vel verdt å lese.»
?, Bergens Tidende
«Stig Sæterbakken har med romanen Besøket klart kunststykket å lage en spennende intrige rundt dypt eksistensielle spørsmål, og man kan ikke annet enn å glede seg til neste utgivelse av denne forfatteren.»
Gro Kvanvig, Fædrelandsvennen
«Intenst og konsentrert som i en novelle fører Stig Sæterbakken oss gjennom en mangetydig og svært interessant historie.»
Hilde Diesen, Drammens Tidende
"Jeg tror ikke jeg har pustet så lite siden Haisommer."
Thomas Karlsen, Universitas
«...så dynamisk og uhyggesvanger, ja, så suggestiv at man ikke klarer å legge boka fra seg før den er ferdig lest. En bragd, det er hva den er, skildret i så intense ord og vendinger at det er rent ut makeløst.»
Yngvar Ustvedt, GD
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– En kveld banker det på døra til Sigmund Winther. Han har bursdag og vil egentlig bare tilbringe kvelden alene sammen med kjæresten, så besøket er på ingen møte ønskelig. En gammel klassekamerat, Gunnar, står utenfor. Han har med seg en kasse øl og et gammelt kassettopptak og slår seg ned i stua sammen med Sigmund. Han drikker øl og spiller kassetten om og om igjen. Sigmund syns det er ubehagelig å høre sin egen stemme på tapen, og han føler seg svært ubekvem i situasjonen. Han venter på at Gunnar skal gå, men Gunnar har slett ikke tenkt å gå. I stedet blir han værende i dager og uker, og mens han er der, blir Sigmund stadig mer fortvilet. Han blir paranoid og føler seg mer og mer kraftløs og motløs for hver dag som går. Skillet mellom fortid/nåtid og innbilning/virkelighet viskes ut, og etter hvert som Gunnar nekter å avslutte besøket, vokser ubehaget, både i Sigmund og i leseren.