– Denne bredt anlagte og høyst leseverdige romanen handler om den unge Geir Kinsarviks vekst og fall. Mannen som satser alt, og taper. Han vokser opp i Oddas gamle industristrøk, men etter en forferdelig hendelse i barndommen blir han besatt av hevntanker. Han vil opp og fram i verden. Romanen skildrer tiårene fra 1960 fram til i dag, politisk og kulturelt, med dybde og stor kunnskap. Ved siden av realistiske tidskoloritter, byr romanen på storslagne, overdrevne scener av det magisk realistiske slaget, og ikke minst hysterisk morsomme hendelser. Det er en bok jeg virkelig fikk sansen for, og som kan anbefales på det varmeste.

– Jeg har hørt mye bra om denne boken og om språket som skulle være så bra. Derfor ble jeg ekstra glad når jeg oppdaget at det er forfatteren selv som leser boken. Desverre ble jeg skuffet ganske tidlig. Språket er det ingenting å utsette på, for det var virkelig bra! Og det var nesten så jeg kunne hørt på boken bare på grunn av språket, men historien ble etterhvert såpass sær (for min smak) til å lese, at jeg rett og slett måtte gi meg. Kanskje er dette en bok mer for gutter enn for jenter, eller for voksne enn for unge, men den passet ihvertfall ikke min smak. Historien handler om Geir som står ved en kryssvei i livet og tenker tilbake på tiden han har levd og hvordan han har kommet dit han er nå. Ganske mange spesielle opplevelser som kan være underholdene i seg selv, men boken som helhet får desverre ikke mer enn to øyn på terningene.

– Boka føles lengre enn den er. Det er en omfattende historie om en arbeidersønn som har hatt det ganske ugreit. Scenene fra skoledagene er meget bra, men etterhvert blir det noe langtekkelig å høre alle detaljer om familien, bygda og smelteverket. En styrke er at forfatteren er modig og ikke går av veien for å skildre hverdagens små og store grusomheter til bunns. Sjelden har "vanlige folk" - attpåtil tilsynelatende uskyldige bygdefolk - vært så groteske som her. Selve arbeidersamfunnet og klassereisen kommer litt i bakgrunnen av individuelle personligheter. Av og til er det suggererende, andre ganger er det vanskeligere å leve seg inn i begivenhetene, fx når historien hopper tilbake til tidligere generasjoner. Det kan bli vel mange avsporinger, men boka er velskrevet.

– ...kan sikkert oppleves på mange ulike måter. Og det tror jeg er tilfellet med denne boka også. Den kan oppleves på mange forskjellige vis. Det er en klassereise som skildres i og med hovedpersonens "opprykk" fra arbeiderklasse til øvre middelklasse. Det er samtidig en oppvekstroman - sår og direkte skildret. Det er en historie om hevn - og hvordan bestettelsen på å ta igjen kan overstyre selve livet. Det er videre en beskrivelse av et splittet sinn - et alter ego - som lever ut en mørkere side enn den presentable utsiden. Blant annet. Denne boka har mange sider. De fleste er mørke. Allikevel er det episoder her som er hysterisk morsomme. Og det er passasjer her som er utrolig kloke. Det er også sider i boka som etter min mening er for langtekkelige - men det hører vel med til en debutbok? Å ikke være fullkommen. Det er jo det som gir mening med å skrive den vanskelige andreboka - å overgå en nesten perfekt debut. For dette er en nesten perfekt debutbok. Gled deg leser; her er mye å ta tak i!

– Denne bredt anlagte og høyst leseverdige romanen handler om den unge Geir Kinsarviks vekst og fall. Mannen som satser alt, og taper. Han vokser opp i Oddas gamle industristrøk, men etter en forferdelig hendelse i barndommen blir han besatt av hevntanker. Han vil opp og fram i verden. Romanen skildrer tiårene fra 1960 fram til i dag, politisk og kulturelt, med dybde og stor kunnskap. Ved siden av realistiske tidskoloritter, byr romanen på storslagne, overdrevne scener av det magsik realistiske slaget, og ikke minst hysterik morsomme hendelser.
Det er en bok jeg virkelig fikk sansen for, og som kan anbefales på det varmeste.

– Lars Ove Seljestad debuterer sent, men godt, med denne rystende, voldelige og provoserende romanen. Vi ramler inn i handlingen idet hovedpersonen, juniorprofessor Geir Kinsarvik, desillusjonert og fullstendig akterutseilt på alle livets områder, raver rundt i Brehmen med ett siste ønske: å bli utsatt sor blind vold. Han beskriver scenen omhyggelig, hvordan en mann vil trekke en revolver opp av belte, den iskalde kilingen i nakken før huden perforeres av blykula, før det hele fullbyrdes: døden. Etter denne beksvarte innledning følger en rekke bakadskuende kapitler hvor leseren presenteres for utvalgte scener i Kinsarviks liv. Et gjennomgangsmotiv i episodene er voldtekt. Vi forflytter oss i tid og sted, personene endres såvel som fremgangsmåten, men alle episodene kan leses som voldtekter. Kinsarvik bytter mellom å være voldteksmann og -offer, enkelte ganger er han det simultant. Endelig føres blikket tilbake til professorens vandring i Brehmen, nå er det hele oppsummert, nå kan vi forstå. Boka har fått mye omtale fordi den tar opp klassereisen og dens psykologiske og sosiologiske aspekter. Bildet av boka som formidles gjennom avisene er ikke fullstendig, ettersom "Blind" hovedsaklig dreier seg om vold, voldtekt og hevn. Klassereisen er viktig, men er først og fremst et bakteppe, scenen hvor volden utspiller seg. Blind er god, og fortjener mange lesere.