"Språket er stilsikkert og presist.(...)Wingaard Wolf lar Daniel beskueomgivelsene på en underfundig, skarp, kritisk, poetiskmåte: «Jeg ser min mor dypt inn i øynene. Langt der inne boren engel som har styrtet til jorden og stjålet lyset ut av Guds herlige mørke». Stemningsfullt. Absurd realistisk. Forunderlig enkelt."

Alexandra Irene Larsen, Fædrelandsvennen

"(...)boka er imponerende stramt komponert, med sine tettpakkede prosalyriske stykker som rommer de vakreste, mest smertefulle og originale bilder. Det gjør denne enkle lille boka til stor litteratur."

Cathrine Krøger, Dagbladet

"Det er velgjørende å lese en norsk roman med en så distinktstil og en så gjennomført tone."

Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende

"Mange avsnitt kunne vært sitert for deres egen skjønnhets skyld, andre for deres evne til å sammenfatte og gripe ulike skjebner i én og samme setning. Vi har med en kresen språkbehandler å gjøre.(...)Det er lenge siden poeten Øystein Wingaard Wolf kom med en roman sist. Det bør ikke gå like lenge til neste gang."

Anne Cathrine Straume, NRK

"Dette kunne blitt en fortelling som drypper av selvmedlidenhet.Det kunne også blitt en historie med moteriktig og avvæpnende selvironi. Forfatteren har styrt klar av begge disse grøftene. I stedet har hanført i pennen en fortelling som løftes av varme og innlevelse, avdyp kunnskap om hva det vil si å leve med en diagnose som imange sammenhenger vil være invalidiserende, og det har hangjort med lun humor og et språk som glitrer."

Fartein Horgar, Adresseavisen