For Mikael Hildonen har livet nesten stoppet opp. Etter å ha mistet forloveden og deres ufødte barn i en ulykke, har han kuttet ut både studier og det meste av sosialt liv. Hjemme på foreldregården søker han tilflukt i bestefarens gamle tømmerhytte, der han resignerer i sorg og avmakt.

Da den 13 år gamle niesa hans, Daniela, dukker opp, skjer et vendepunkt. Og når Daniela mister mora, og faren hennes ikke vil vite av henne, får Mikael plutselig en stor oppgave i livet.

Slik begynner Mikaels kamp - eller retter sagt kamper. For i tillegg til å slåss for foreldreretten til Daniela og kjempe mot ugreie pengeinnkrevere som  brutalt banker på som følge av feilslåtte invensteringer, er dette historien om Mikael Hildonen som slåss med seg selv. Er han i stand til å legge fortida bak seg? Er det mulig å forsone seg med skjebnen? Og ikke minst: Vil han kunne klare å åpne opp for kjærligheten en gang til?

Menn som strever
Levi Henriksen har gjort det igjen: Skapt en mann som strever. Han som står alene, outsideren som tvinges til å ta kampen - alene  mot alle de andre. Som leser er det vanskelig ikke å føle med disse karakterene, heie på dem mens de  kjemper seg videre. Og når Mikael selv tenker over egenskaper han har arvet fra faren, er det nettopp dette han fester seg ved: "Evnen til å forsøke å reise seg igjen selv om det letteste kanskje var å synke ned på kne i selvmedlidenhet."

Levi Henriksen er en mester i å krydre persongalleriet sitt med usympatiske motstandere. I årets roman møter vi blant andre storebroren Ruben, den tilsynelatende vellykkede av de to brødrene, med svært hus, pen kone, ordentlig jobb og slett moral. Eller den griske gubben Husebye med proppfullt pengeskrin gjemt i hylla bak en heller tvilsom filmsamling. "En mann som eide alt, men det var også alt han eide."

Men det finnes også bipersoner av det gode slaget. Støttespillere som vil Mikael vel og som løfter ham fram. Min personlige favoritt er utvilsomt Esther Hildonen, Mikaels blinde mor, som mistet synet under et dramatisk uvær da sønnen var guttunge. En stolt og sterk kvinne, som til tross for at hun ikke ser, enser mer enn de fleste. Som Mikael selv tenker om henne: "Esther Hildonen førte seg som om hun hadde vært ute i den store verden og sett seg nøye om før hun trakk litt overbærende på skuldrene og vendte hjem."

Slåssing, skog og sladder
Skogli er igjen arena for Henriksens historie  - "det eneste stedet der nysgjerrigheten var sterkere enn kjønnsdriften". På det fiktive stedet ved Kongsvinger, i grensetraktene mot Sverige, er det mye skog, mye sladder og mye slåssing. Når en av bygdas største sladrekjerringer ringer til Esther for å spre nyheten om en slåsskamp som skal ha funnet sted kvelden i forveien, kommenterer Mikael tørt at "slåssing i denne bygda en fredagskveld kan knapt kalles en dårlig nyhet. Snarere en dårlig tradisjon."

Skildringen av bygdemiljøet er troverdig og gjenkjennelig og viser både hvor trygt og hvor klaustrofobisk det kan være å bo på et lite sted. Tryggheten ligger selvfølgelig i vissheten om at alle vet hvem du er. Men hva når alle for lengst har bestemt seg for hvem du skal være?

Dette belyses først og fremst i forholdet mellom de to brødrene, der Mikael har endt med å få rollen som han som ikke fiksa det. Ifølge forfatteren har han ønsket å skildre både farsfølelsen og brorsfølelsen i denne boka. Men også rollen som sønn blir tematisert; om hvilke forventninger som blir stilt til en sønn, og om hva man skal gjøre om man ikke lever opp til dem. "Det er ikke hva sønnen din blir som betyr noe," sier Mikaels far et sted i boka. "Det er hva han er."

Ny suksess
Etter et par fine novellesamlinger fikk Levi Henriksen sitt store gjennombrudd i 2004 med romandebuten Snø vil falle over snø som har falt - en bok som både introduserte ham for et stort publikum og som ga ham Kritikerprisen.

Årets roman har klare likhetstrekk med debuten. Nok en gang kombineres mellommenneskelige forhold med ytre spenning og dramatikk. Levi Henriksen framstår tidvis som en krimforfatter der han legger ut en rekke tråder - og nøster dem sikkert sammen mot slutten.

Slik begynner Mikaels kamp - eller retter sagt kamper. For i tillegg til å slåss for foreldreretten til Daniela og kjempe mot ugreie pengeinnkrevere som  brutalt banker på som følge av feilslåtte invensteringer, er dette historien om Mikael Hildonen som slåss med seg selv. Er han i stand til å legge fortida bak seg? Er det mulig å forsone seg med skjebnen? Og ikke minst: Vil han kunne klare å åpne opp for kjærligheten en gang til?

Menn som strever
Levi Henriksen har gjort det igjen: Skapt en mann som strever. Han som står alene, outsideren som tvinges til å ta kampen - alene  mot alle de andre. Som leser er det vanskelig ikke å føle med disse karakterene, heie på dem mens de  kjemper seg videre. Og når Mikael selv tenker over egenskaper han har arvet fra faren, er det nettopp dette han fester seg ved: "Evnen til å forsøke å reise seg igjen selv om det letteste kanskje var å synke ned på kne i selvmedlidenhet."

Levi Henriksen er en mester i å krydre persongalleriet sitt med usympatiske motstandere. I årets roman møter vi blant andre storebroren Ruben, den tilsynelatende vellykkede av de to brødrene, med svært hus, pen kone, ordentlig jobb og slett moral. Eller den griske gubben Husebye med proppfullt pengeskrin gjemt i hylla bak en heller tvilsom filmsamling. "En mann som eide alt, men det var også alt han eide."

Men det finnes også bipersoner av det gode slaget. Støttespillere som vil Mikael vel og som løfter ham fram. Min personlige favoritt er utvilsomt Esther Hildonen, Mikaels blinde mor, som mistet synet under et dramatisk uvær da sønnen var guttunge. En stolt og sterk kvinne, som til tross for at hun ikke ser, enser mer enn de fleste. Som Mikael selv tenker om henne: "Esther Hildonen førte seg som om hun hadde vært ute i den store verden og sett seg nøye om før hun trakk litt overbærende på skuldrene og vendte hjem."

Slåssing, skog og sladder
Skogli er igjen arena for Henriksens historie  - "det eneste stedet der nysgjerrigheten var sterkere enn kjønnsdriften". På det fiktive stedet ved Kongsvinger, i grensetraktene mot Sverige, er det mye skog, mye sladder og mye slåssing. Når en av bygdas største sladrekjerringer ringer til Esther for å spre nyheten om en slåsskamp som skal ha funnet sted kvelden i forveien, kommenterer Mikael tørt at "slåssing i denne bygda en fredagskveld kan knapt kalles en dårlig nyhet. Snarere en dårlig tradisjon."

Skildringen av bygdemiljøet er troverdig og gjenkjennelig og viser både hvor trygt og hvor klaustrofobisk det kan være å bo på et lite sted. Tryggheten ligger selvfølgelig i vissheten om at alle vet hvem du er. Men hva når alle for lengst har bestemt seg for hvem du skal være?

Dette belyses først og fremst i forholdet mellom de to brødrene, der Mikael har endt med å få rollen som han som ikke fiksa det. Ifølge forfatteren har han ønsket å skildre både farsfølelsen og brorsfølelsen i denne boka. Men også rollen som sønn blir tematisert; om hvilke forventninger som blir stilt til en sønn, og om hva man skal gjøre om man ikke lever opp til dem. "Det er ikke hva sønnen din blir som betyr noe," sier Mikaels far et sted i boka. "Det er hva han er."

Ny suksess
Etter et par fine novellesamlinger fikk Levi Henriksen sitt store gjennombrudd i 2004 med romandebuten Snø vil falle over snø som har falt - en bok som både introduserte ham for et stort publikum og som ga ham Kritikerprisen.

Årets roman har klare likhetstrekk med debuten. Nok en gang kombineres mellommenneskelige forhold med ytre spenning og dramatikk. Levi Henriksen framstår tidvis som en krimforfatter der han legger ut en rekke tråder - og nøster dem sikkert sammen mot slutten.

Det er mange som kan glede seg til denne boka!

Lydboka er lest inn av Levi Henriksen.