– Dette er ein oppvekstroman frå Oslo på 80-talet. Gjennom episodar, som gjerne føregår med lang tids mellomrom, vert vi fulgt gjennom turbulente ungdomsår og veksling mellom både vener og kjensler. Først og fremst vil denne boka treffe nettopp dei som var unge i Oslo på 80-talet. Her er mange fenomen som var typisk for dette tiåret. Men også andre kan ha glede av historia, då det er det psykologiske aspektet som er viktigast. Her er mange gjenkjenningspunkt for dei fleste. Dei heller korte episodane, og dei store hoppa i tid, gjer at dette ikkje vert ei avgrensa og samanhengande historie.
Snarare er det ei skildring av dei vanskane ein kan oppleve når livet endrar seg raskt. Den eine dagen er ikkje lik den andre, og det var vel omtrent slik vi opplevde ungdomstida?

– Denne boka syntes jeg det var en fryd å lese. Jeg var selv ung på 80-tallet, og kjente igjen en hel del av beskrivelsene - av klær, væremåter, jentesjargong etc. Samtidig er jeg ingen storbyjente, og opplevde nok slik at virkeligheten som beskrives her er veldig mye voldsommere enn mine erfaringer.
Når dette er sagt, så synes jeg nok ikke boka fungerer så godt som roman. Kapitlene henger egentlig ikke så mye sammen, og det hele oppleves nokså oppstykket. Handlingen drives ikke fram mot noe, og jeg kan neppe se for meg at dagens 12-14-åringer vil få noe stort utbytte av å lese denne boka.
Men en OK mimrebok for oss litt eldre er det jo...

– Jeg fikk anbefalt "Det aller fineste" av en venninne og ble absolutt ikke skuffet etter endt lesing. Boka er kanskje ikke den dypeste - den er lettlest og kan minne litt om en ungdomsbok, og vil sikkert derfor også falle i smak blant yngre lesere - men den har noe ærlig ved seg, og jeg tror mange vil kjenne seg igjen i beskrivelsen av problemene ved å være tenåring. For de som vokste opp på 80- og begynnelsen av 90-tallet er den i tillegg også spekket med detaljer som trigger hukommelsen og setter deg tilbake i en tid man plutselig husker igjen med en ny klarhet. Veldig bra om hvor vanskelig det er når alt plutselig forandrer seg, og om den fine balansen mellom å være "in" eller stå på utsiden.