– Dette er ei lita bok, men det er utrolig hvor mye Fosse har klart å presse inn på de vel 75 sidene den omfatter. I og for seg skjer det ikke så mye, i velkjent Fosse-stil. Det er Signe som ligger der på benken i stua si, og det gjør hun gjennom hele romanen. Men mens hun ligger der, ser hun tilbake til den dagen for mange år siden da Asle forsvant. Og historien om Asles forsvinning blander seg sammen med andre historier, både om Asle og Signe og om Asles forfedre, som alle på sitt vis handler om sjøen og en sterk dragning mot sjøen. Samtidig handler kanskje alt egentlig om Signe, der hun ligger på benken, frosset fast i øyeblikket og ute av stand til å komme seg videre i livet. Dette er en fascinerende fortelling, som det kanskje ikke tar så lang tid å lese, men som man imidlertid kan lese gang på gang på gang og der man stadig vil finne noe nytt å la seg gripe av.

– Dette er en bok som jeg fikk meg til å få dype følelser. Som dramatiker er Fosse en internasjonal berømthet med en imponerende produktivitet. Vi er noen som er formastelige nok til å sette Fosse høyere som prosaforfatter enn som dramatiker, og vi kan ikke annet enn glede oss over at han ikke har lagt prosaen på hylla. Boken handler om ei dame som heter Signe. Signe tilbake på seg sjølv som ung kvinne. Hun elsker Asle, han som drar ut på sjøen og aldri vender tilbake. Siden er ingenting endret, men likevel var alt forandret.
Det er Ales er en liten, men likevel stor roman, om den store kjærligheten og om hvordan brå død og dragninger mot havet preger en slekt gjennom flere generasjoner.

– Boka ser ut som den er skrevet for barneskoleelver. Ikke språkmessig altså, men pga korte avsnitt, og lite tekst på hver side. Men det er nettopp det som gjør den så geniale! Det viktige for handlingen blir fremhevet og gjentatt, mens resten forkastes. Vi føler Signes sorg langt innpå kroppen, hennes savn, og lengsel etter Asle, som hun mistet på havet. Stemningen er der, uten unødvendige adjektiver. Boka anbefales for alle som har lyst til å lese en annen type bøker. Som har evnen til å skape sine egne billeder i hodet, av det som skjer. En gjennnomført god bok, ingen tvil om det!

– Denne bokens handling befinner seg ved et lite sted ute ved havet. Den handler til å begynne med hovedsakelig om to personer, men etterhvert begynner tid og rom, selve handlingen å oppløses. Vi er ikke lengre sikre på hvor vi er, virkeligheten fremstår gjennom bruddstykker. Likevel er det som om Det er Ales skiller seg fra det vi forstår med det absurde, da det virker som om det er en meningsfull og logisk indre forbindlese mellom de forskjellige elementene. I dette ubestemte universet skildres det abstrakte og det konkrete på en flott måte. Kjærlighet og savn, mat, sjøen og menneskelig omsorg.
Alt flyter sammen i Fosses repetative stil. Det eneste som uroer meg er at jeg ikke greier å bestemme meg om hvorvidt Fosses stil egner seg best for roman eller drama. Dette fungerer ihvertfall perfekt.