– Dette er ei direkte fortsetjing frå "Huset med den blinde glassveranda". Stefaren til Tora blir fengsla for å tent på Simonbruket, men ingen veit om det største brotsverket; seksuelle overgrep på stedottera si. I fråværet av "farligheten" opplever Tora tryggleik, ho veks og utfaldar seg på Tusenhjemmet og på skulen. Mora, tante Rakel og onkel Simon støtter henne moralsk og økonomisk for å gå på Breiland kommunale realskule. Det ser ut til å gå vegen for Tora. Eg var omtrent like gamal som Tora då eg leste denne fyrste gong. Ho og eg har forandra oss, eg har blitt eldre, Tora har blitt klokare, meir sjølvstendig og rådsnar, men meir forvirra og. Mobbinga av å vere tyskarunge gjør at ho dagdrømmer om å treffe si biologiske bestemor i Tyskland, tanken på dette gjør at ho overlever. Då skjer det katastrofale som heile boka peiker mot. Språket til Wassmo er fargerikt og levande, ho skildrar den nordnorske naturen og menneskesjela på sitt mest inderlege, sårbare, vakraste og styggaste. På ein utmerkt måte klarer ho å formidle at livet er samansett av kontrastar. Den andre boka i trilogien om Tora forpliktar oss lesarar til å vere med heilt til slutten.

– I denne boka fortsetter historien om Tora. Tora drømmer om å begynne på realskole inne i byen, komme seg bort fra øya og fra stefaren. Men hva har livet å tilby henne? Utad er hun tyskerungen, og innad incestofferet. Historien om Tora gir begge disse rollene ansikt, for hun er ikke bare disse to, hun er Tora, et menneske. Likevel skal disse to rollene komme til å forme livet hennes, forme den hun er. Tora begynner på realskolen, hun slipper stefaren og hun får kjæreste. Likevel forandres ingenting, ingenting inne i henne forandres, og snart oppdager hun at hun er gravid. Jeg kan nesten ikke få sagt hvor bra disse bøkene om Tora er. Leste du "Huset med den blinde glassveranda", må du lese denne boka også.

– Stakkars Tora. Hun har ikke hatt et enkelt liv. Hun er en tyskerunge. Den ordentlige pappaen er død. Men hun har en stefar som misbruker henne, i tillegg til at han drikker og slår. Kanskje er det bedre å ikke ha noen far i det hele tatt. Det får Tora og mammaen erfare når stefaren settes i fengsel for ildspåsettelse. De er fattige, men tross alt er vel livet bedre enn før? Tora er en drømmer. Hun drømmer om å reise til Berlin. Hun vil bli kjendis og leve et godt liv. Mest av alt vil hun begynne på realskolen. Men hun er tyskerungen, den grå musa, helt usynlig. Har hun i det hele tatt evnen til å skape seg et godt liv, med de livsvilkårene? Som alltid har Herbjørg Wassmo skrevet ei fantastisk bok. Negativiteten i handlingen overføres ikke til språket. Språket holder seg levende og godt beskrivende fra første til siste side. Man aner en tone av underklasse, noe som gjør historien helhetlig og stabil. Anbefales.

– Denne boka er en fortsettelse på den fantastiske romanen av Herbjørg Wassmo, "Huset med den blinde glassveranda". Romanen forteller om tyskerungen Tora, om jenteoppvekst, incest og det å finne sin egen identitet. Wassmo bruker oppsiktsvekkende bilder i teksten, og du vil garantert ha problemer med å legge fra deg boka.
Første gang jeg leste bok nummer 1, var i norsk på videregående, og jeg visste med en gang at jeg var nødt til å lese de to siste også - det var ikke snakk om noe annet. Wassmo skuffet ikke i andre bok, men klarer å holde historien levende og spennende. Det første jeg skal gjøre nå, er å kjøpe nummer 3 i serien.
Fortellingen om Tora klamrer seg fast til hjertet ditt, og er der hele livet ut.