– Lettlest, med noe billig symbolikk, men absolutt underholdende. Handlingen er komprimert, og temaet nokså smalt. En mann får sitt liv forandret på grunn av en svulst i øyet. Han lukker seg inne, og gjennom isolasjonen presenteres leseren for en fortid som er ment å forklare hans personlighet. Jeg antar at det er det som er meningen, men det hele blir litt for enkelt og derfor lite troverdig. Hovedpersonen har problemer med å knytte seg følelsesmessig til kvinner. Årsaken til dette knyttes ganske direkte til en farsskikkelse, som i hovedpersonens oppvekst ikke spilte den rolle han burde. Store deler av historien bygges opp som en pendling mellom fortiden (beskriveler av relasjonen mellom far og sønn) og nåtiden (svulsten og de utfordringer han møter som følge av denne). I tillegg åpnes det med en slags rammefortelling. Denne fortellingen handler om en annen person, en person som i kraft av sin profesjon får stor betydning for hovedpersonens liv.
Dr. Zellwegers gave
En mann oppsøker den gåtefulle dr. Zellweger. Han har mistet et øye og skal få tilpasset et glassøye. Tidligere har denne mannen levd et kontrollert liv der han har hatt kontroll over det meste, men plutselig befinner han seg i en situasjon som ikke kan kontrolleres. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Detaljer
- Forlag
- Bonnier norsk forlag
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788234715525
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2023
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Åpne utdrag herMedlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Som alltid er Ragdes bakgrunnskunnskap upåklagelig. De medisinske beskrivelsene av hovedpersonens tilstand er svært troverdige. Historien handler om en mann som får en svulst bak øyet. Han er sikker på at det er kreft. Hovedpersonen er typisk lukket og forknytt. Han har vanskelig for å snakke om sine følelser, men gjennomgår en utvikling i takt med romanens handlingsforløp. En rammefortelling bidrar til å heve historien opp på et nytt nivå, og kan leses som en kommentar til vår kulturs forestilling om skjønnhet. Også i denne romanen fungerer rammen rundt historien som utgangspunkt for en interessant symbolikk; Ragde er god til å se forbindelsen mellom natur/biologi og menneskets psyke. Leseren kommer ikke så nær hovedpersonen som i flere andre av Ragdes bøker, men dette kan trolig skyldes hans karakter: han kjenner jo ikke engang seg selv. Ragdes kvinneskikkelser kan på sett og vis beskrives som mer åpne enn ham, noe som også preger historien og gjør det litt mindre nært (og derfor litt mindre spennende). Symbolikken vipper dessverre over til å bli en klisje. Når det er sagt: Boken er absolutt underholdende. Du vil ikke kjede deg!