– Etter å ha lest den første boken, "Den usynlige muren", så ble jeg litt skuffet over denne. Forfatteren har så absolutt klart å holde på de fargerike bildene som var i den første boken, men det er på en eller annen måte noe som mangler her! "Drømmen" forteller om hvordan livet arter seg for Harry og familien når de endelig kommer til Amerika, stedet som er den store drømmen. Dessverre så blir ikke alle drømmer rosenrøde når de oppfylles, noe Harry og familien får oppleve. En fin bok som absolutt er verd å lese, men man bør ha lest "Den usynlige muren" først. Dette er heller ikke en bok jeg kommer til å huske resten av mitt liv.

– Denne boken er god, men har du ikke lest den første boken fra Berstein, "Den usynlige muren", så vil det her mangle noe. Boken er like godt skrevet som den første, men den er noe tynnere, både i sidetall og i innhold. Vi får vite hvordan det går med Harry og familien når de kom til USA, men boken stopper når Harry er rundt 30 år. Vi får et resymé av hvordan han har hatt det fra 30 til 97, men det er noe som mangler liksom. Jeg tenkte hele tiden at Bernstein holder på å skrive sin bok nr tre og trenger litt materiale til den også. En grei bok å lese, den er god, men man må nesten lese bok nummer 1 før man går løs på denne.

– "Drømmen" fortsetter der "Den usynlige muren" sluttet. Den dagen det ankommer Amerika-billetter i posten, får Harrys mor endelig oppfylt sin store drøm om å flytte til USA. Dessverre følger den fordrukne faren med på lasset ... Vi befinner oss midt under depresjonen, og jobber vokser ikke på trær. Familien Bernstein sliter med å holde hodet over vannet, særlig fordi det lille moren klarer å legge til side alltid blir drukket opp av faren. Moren drømmer om at guttene hennes skal få seg en utdannelse, men også det viser seg å bli vanskelig. Harrys arkitektdrømmer legges på is, og etter at han gifter seg med Ruby, håper han å slå gjennom som forfatter. Heller ikke det lykkes, og i stedet må han livnære seg med å lese mengder med bøker for et forlag og avgi anbefalinger. Moren klarer aldri å frigjøre seg helt fra sin fordrukne mann, til sønnenes store fortvilelse. Boka gikk rett hjem hos meg. I den grad noe trekker ned, må det være at jeg synes forfatteren er vel overtydelig når han skal forklare ting. Samtidig er det beundringsverdig at han skrev både denne og den forrige selvbiografien mens han nærmet seg 100 år.