– Hans er en middelaldrende mann som var gift med kona si Elin i 23 år før hun plutselig døde i en ulykke. Etter konas død og begravelsen kommer tankene frem hos Hans om hvordan samlivet med Elin var. Det er gode tider og det er dårlige tider gjennom deres samliv. Boken bytter på å presentere forelskelse og ungdomsliv sammen til kjedsomhet hvor en bare holder sammen fordi det er det de er vant til. Det er en trist bok, både fordi den omhandler døden slik den gjør men like mye alle minnene og tankene som Hans gir uttrykk for som inneholder litt av hvert.

– Hans har akkurat blitt enkemann, etter å ha vært gift med Elin i 23 år mister han henne i en ulykke. I begynnelsen tenker han tilbake på forholdet mellom dem, han har en slags indre dialog om kommunikasjonen mellom dem - eller mangelen på sådann. I siste del av boken handler det mest om omstendighetene rundt ulykken og tanker og følelser den frembragte hos Hans. Den middelaldrende mannens betraktinger om veien fra ungt og forelsket par til satte femtiåringer som ikke nådde inn til hverandre, er det sterkeste og mest rørende i denne romanen. Selv om de levde sammen i mange år, ble de ikke nødvendigvis så godt kjent. Jeg synes boken mister noe av grepet mot slutten, når Hans kommer mer inn på hvordan Elin døde.