– Dette er etter min mening en av Solstads beste bøker. Vi møter Bjørn Hansen, der han står på Kongsberg jernbanestasjon og venter på noen. Mens han venter, tenker han tilbake på livet sitt, og det er slik leseren får vite hans historie. Hansen har vært sammen med Turid Lammers i mange år. Nå har han forlatt henne, slik han en gang forlot sin kone og lille sønn. Det er når Hansen er alene, i sin nye leilighet, at hans mentale liv virkelig får en oppsving. Hansen får nemlig en sprø og vill idé. Bokens tyngde ligger i det at hovedpersonen får denne ideen, og det er en gåte for leseren hvorfor han gjør som han gjør. Det beste med Solstad er språket og hans evne til å beskrive karakterer idet de tar avgjørende steg i sitt liv. Dette gjelder også i denne boken.
Ellevte roman, bok atten
Første bok om Bjørn Hansen.
En morgen i slutten av august står Bjørn Hansen på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot Turid Lammers, den kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge "drømmen om stjålen lykke". Men heller ikke møtet med sønnen evner å fylle Bjørn Hansens tilværelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.
Les mer
Logg inn for å se din bonus
En morgen i slutten av august står Bjørn Hansen på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot Turid Lammers, den kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge "drømmen om stjålen lykke". Men heller ikke møtet med sønnen evner å fylle Bjørn Hansens tilværelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.
«Ellevte roman, bok atten» kan sies å være en slik roman som Bjørn Hansen selv drømmer om å lese, "en roman som viste at livet er umulig, men uten et snev av humor, verken svart eller av noe annet slag."
Det er en dyptborende eksistensiell roman som på en konsentrert og kompromissløs måte favner alle Solstads grunntemaer. Den regnes som en av hans aller viktigste bøker. For Ellevte roman, bok atten mottok Solstad Kritikerprisen for annen gang.
Medlemsvurdering:
Dette er etter min mening en av Solstads beste bøker. Vi møter Bjørn Hansen, der han står på Kongsberg jernbanestasjon og venter på noen. Mens han venter, tenker han tilbake på livet sitt, og det er slik leseren får vite hans historie. Hansen har vært sammen med Turid Lammers i mange år. Nå har han forlatt henne, slik han en gang forlot sin kone og lille sønn. Det er når Hansen er alene, i sin nye leilighet, at hans mentale liv virkelig får en oppsving. Hansen får nemlig en sprø og vill idé. Bokens tyngde ligger i det at hovedpersonen får denne ideen, og det er en gåte for leseren hvorfor han gjør som han gjør. Det beste med Solstad er språket og hans evne til å beskrive karakterer idet de tar avgjørende steg i sitt liv. Dette gjelder også i denne boken.Rosa
Detaljer
- Forlag
- Lydbokforlaget
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788242182968
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2019
- Originaltittel
- Ellevte roman, bok atten
- Serie
-
Bjørn Hansen 1
Lytt til utdrag
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Bjørn Hansen er 50 år og lever eit tilsynelatande normalt liv som kemner i Kongsvinger. Frå utsida framstår han som relativt vellukka, men i sitt indre blir han stadig meir desillusjonert. Dag Solstad sin roman frå 1992 er mørk og pessimistisk. Den representerer det aller fremste av forfattarskapen til Solstad. Bjørn Hansen sitt liv er prega av vonbrot over livet og forventningar som ikkje har blitt oppfylt. Då han var 32 år gammal forlot han kona og sonen på to år, for å flytte etter elskarinna Turid Lammers til Kongsberg. Han vel å forlate eit trygt tilvere til fordel for eventyret og ei usikker framtid. Men det er ikkje kjærleiken til Turid som gjer at han kastar alt på båten. Eit stykke ut i boka seier Bjørn Hansen noko som er eit nøkkelsitat. I ein samtale med tannlegevenen Herman Busk seier han "at det han nå ønsket å lese, var en roman som viste at livet var umulig, men uten et snev av humor, verken svart eller av noe annet slag." Det er det som er Dag Solstad sitt prosjekt: å skrive ein roman som viser at livet er umogeleg. Ein særleg styrke ved boka er måten forfattaren skildrar tilhøvet mellom menneske på, anten det er mellom sambuarar eller mellom far og son. Solstad klarar med stor innsikt, og uhyre presisjon, å vise oss kor vanskeleg det er å omgås og å kommunisere utover eit overfladisk nivå, og kor stor avstand det kan vere mellom menneske som lever tett saman. Dag Solstad har skrive ein svært sterk roman.