– I denne herlige boka forsøker forfatteren å skrive om minnene fra sin barndom. Hele tiden blir hun avbrutt av sin mor, som enten er fullstendig sjokkert over det hun skriver eller hardnakket forsøker å få henne til å pynte på sannheten. Skjønt hva er objektiv sannhet når det kommer til stykket? Finnes den egentlig? Jeg ble selv i tvil. Samtidig minnet hennes "krangler" med moren meg sterkt om egne erfaringer på dette punktet. Kranglene er for øvrig fylt med mye humor og er svært lattervekkende. Etter hvert er det avbrytelsen og ikke historiene forfatteren forsøker å fortelle som utgjør det vesentligste av boka. Små og store skjellsettende opplevelser fra barndommen blir gjennomgått, parallelt med morens utbrudd. Skjønt er det egentlig forfatteren selv dette handler om, eller heter bokas jeg-person bare tilfeldigvis det samme som forfatteren? For akkurat der tror jeg at jeg deler morens synspunkter: hvem vil fremstille seg selv så ufordelaktig i en bok? ;-)
En rekke avbrutte forsøk
«Rått oppvekstportrett - En herlig 80-tallshistorie»
Elisiv Hauge Nilsen, Haugesunds Avis
Stemmer minnene fra din egen oppvekst med virkeligheten? Eller husker moren din noe helt annet? Denne morsomme romanen viser ulike versjoner av samme historie. Les mer
Logg inn for å se din bonus
På 80-tallet var det ikke bare, bare å hete Selma. Man ble kalt for Selma-kjeks, Sulitjelma eller Selmer Furuholmen. I dag er det helt annerledes.
Hvem har rett?
En sommer setter forfatteren Selma seg fore å skrive en roman om sin egen oppvekst. Det burde være en enkel sak, tenker hun. Men hva er det egentlig Selma husker? I alle fall ikke det samme som moren sin.
Moren kommenterer innholdet i den grad at det etter hvert blir umulig å overse kommentarene hennes. Før Selma vet ordet av det, utgjør innvendingene halve boka, og det går så langt at moren tilbyr datteren 100 000 kroner for ikke å gi den ut!
Minnebok
Dermed blir det forholdet mellom Selma og mor romanen egentlig handler om. Men her er også morsomme barndomsbilder og ungdomsskildringer med 80-tallsmote, liksomfyll og dype forelskelser.
En rekke avbrutte forsøk er en bok om hva og hvordan man husker. En bok om å vokse opp på 80-tallet, og et aldri så lite familiedrama.
Medlemsvurdering:
"En rekke avbrutte forsøk" av Selma Lønning Aarø er en skikkelig original, morsom og varm bok. Forfatteren prøver i denne boken å skrive om sin egen barndom, men ved å la familien, og spesielt moren, lese det hun skriver, får hun i overkant mange kommentarer og innvendinger på teksten. Og det er dette som gjør boken så underholdende. Denne moren, som er uenig nesten uansett, er en person man både ler av og føler med. Når forfatteren i tillegg beskriver sine små forsøk på å rettferdiggjøre teksten sin, er det virkelig bare å humre i vei. For dette er ikke en bok man virkelig åpner latterdørene av, men en bok man kan kose seg skikkelig med. Boken er i tillegg veldig lettlest, med korte kapitler og godt språk, og jeg kan virkelig anbefale den som følge til tekoppen i godstolen!*missteee
Detaljer
- Forlag
- Cappelen
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Norsk Bokmål
- Sider
- 185
- ISBN
- 9788202241360
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2007
- Format
- 20 x 14 cm
Anmeldelser
«Rått oppvekstportrett - En herlig 80-tallshistorie»
Elisiv Hauge Nilsen, Haugesunds Avis
"Selma Lønning Aarø klarer på snedig og morsomt vis å problematisere kommunikasjon, sannhet og objektivitet. For er bokas Selma den virkelige Selma?"
Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad
"Selma Lønning Aarø bidrar med en bok som er blottet for respekt for forfatterens rykte og selvbilde; og som ikke bare er oppsiktsvekkende morsom, men som også skildrer menneskets manglende eierskap over sin egen historie med overveldende enkelthet."
Anders Sundnes Løvlie, Dagsavisen
"Den er boblende morsom og godlynt samtidig som den på vakkert, nesten naivt vis tar for seg forskjellene mellom litteratur og virkelighet".
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
"Vittig og klokt om forfatterens trøbbel med virkeligheten."
Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
"Når bokas lekne, men samtidig alvorlige implisitte behandling av forfatteres forhold til fiksjon og virkelighet også løper som underliggende tema, er det ikke rart at man begeistres av Selma Lønning Aarøs roman som jeg herved spør blir vårens bestselger og litterære samtaleemne."
Finn Stenstad, Tønsberg Blad
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Det er ikke helt riktig å kalle dette en oppvekstroman, selv om det vel var det det opprinnelig skulle være. Men det var før forfatterens familie begynner å komme med innvendinger til forfatterens erindringer om sin egen oppvekst. Men i stedet for å høre på familiemedlemmene og forandre sine egne erindringer, velger forfatteren å ta dem med i selve romanen. Slik blir denne boka ikke bare et tilbakeblikk på forfatterens minner, men også et eksempel på hvor vanskelig det er å skrive korrekt om ting en husker, fordi andre alltid vil huske de samme episodene fra en litt annen vinkel. Boka er preget av et lett og ledig språk, masse humor og pussige episoder fra en mer eller mindre trygg oppvekst i Norge på 70/80-tallet. Så kan en jo stille spørsmål ved hvorvidt Selma Lønning Aarø i romanen faktisk ER den samme Selma Lønning Aarø som står som forfatter av boka. Dét gir den nemlig ikke noe entydig svar på.
– Dette er en selvbiografi, men hvor sann den er og hvor mye du kan stole på innholdet kan sikkert diskuteres. Men det at ikke alt er like sant har ingen betydning. Dette er en biografi proppet full med mye bra. Boka handler om minner fra Selma sitt liv. Mellom alle disse minnene blir vi litt avbrudt med familiens meninger, for det meste moren. Det er til tider store uenigheter om det som står skrevet stemmer eller ikke. Boken er morsom og lettlest. Den er ikke for lang og ikke for kort. Den er rett og slett ganske så perfekt, og selv om boken kan bli litt "masete" så har det ikke den store betydningen for boken er rett og slett genial, med mye morsomt. Så hvis du liker bøker som får deg til å smile er dette virkelig boken for deg:)
– "En rekke avbrutte forsøk" av Selma Lønning Aarø er en skikkelig original, morsom og varm bok. Forfatteren prøver i denne boken å skrive om sin egen barndom, men ved å la familien, og spesielt moren, lese det hun skriver, får hun i overkant mange kommentarer og innvendinger på teksten. Og det er dette som gjør boken så underholdende. Denne moren, som er uenig nesten uansett, er en person man både ler av og føler med. Når forfatteren i tillegg beskriver sine små forsøk på å rettferdiggjøre teksten sin, er det virkelig bare å humre i vei. For dette er ikke en bok man virkelig åpner latterdørene av, men en bok man kan kose seg skikkelig med. Boken er i tillegg veldig lettlest, med korte kapitler og godt språk, og jeg kan virkelig anbefale den som følge til tekoppen i godstolen!