Tolv mennesker er på vei mot Nationaltheatret fra hver sin kant av byen. Alle har billett til premieren på Hedda Gabler. En tid for å leve er en roman om den umistelige verdien av å møtes, sitte tett sammen i en sal; om hvordan mennesker påvirker hverandres liv uten at de er klar over det. En lærer har gått for nær en elev og frykter at han vil bli viklet inn i en metoo-skandale. En far som har mistet datteren i selvmord, vet ikke om han orker å se et teaterstykke hvor en person skyter seg selv i siste akt. En samfunnsengasjert jente har planlagt å reise seg midt under forestillingen og rope ut en protest. En tid for å leve, lagt til mars 2019, handler om alt vi ikke vet om hva som vil skje til neste år. Og om vår tids jag etter oppmerksomhet. Hedda Christine Foss spiller hovedrollen i Ibsens stykke, og nå står hun på scenen med en pistol - ladd med skarpe skudd. På tredje rad sitter en forhenværende kjæreste. På fjerde rad sitter en forhatt kritiker. På første rad sitter landets statsminister. «Det som skjer i og med 'En tid for å leve' er intet mindre enn stor romankunst. Jan Kjærstad trenger ikke å bekrefte noe som helst lenger, men du verden som han gjør det likevel.» Tor Hammerø, Nettavisen (Terningkast 6) «Romanen har karakter av en thriller, med mye attåt. Det er litterært snop til glede for lesenerder. Alt innenfor en stram og stilsikker komposisjon.» Inger Bentzrud, Dagbladet (Terningkast 5) «Målbevisst, mangesidig og thrilleraktig om liv og død. Det hele er dyktig og medrykkende gjort.» Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Jan Kjærstad har skrive ein glimrande kjærstadsk roman, rik på detaljar, spenning og saker til ettertanke.» Marta Norheim, NRK «Lekent om livet. Jan Kjærstads nyeste er et godt valg for godstolen utover høsten.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Leken, kritisk og nyansert. (...) Jan Kjærstad mestrer sin valgte form. De mange synsvinklene tilfører en tredimensjonal nyanserikdom og lekenhet, uten å fjerne romanens kritiske brodd.» Leif Bull, Dagens Næringsliv «... en fascinerende roman som kombinerer mer eller mindre raffinert nasjonal selvpisking og selvhevdelse med hyllest til gode ting.» Terje Eidsvåg, Adresseavisen «Kjærstads mesterlige evne til å komponere fortellinger, legge ut ledetråder, belyse mennesker fra ulike vinkler - noe som også var fremtredende i trilogien om Jonas Wergeland - kommer også fram i denne romanen. Her er dessuten samtidskritikk av kjendisliv, sosiale medier og hysteriet rundt avisenes anmeldelser i et herlig satirisk og lekent språk. (...) Lesningen av denne boken blir uunngåelig en kommentar til tiden vi nettopp har vært gjennom.» Valborg Orset Stene, Vårt Land «Òg i årets roman er Kjærstad ute etter å kartlegge kva som særmerkjer vår tid. Handlinga er lagt til mars 2019. I forfattarens fiksjon eksisterer korona framleis berre som potensiell trugsel. Det som derimot finst er metoo, sosiale medium, influensarar og jag etter merksemd. Ikkje minst finst keisemd. Kjærstads forteljing er på si side ikkje keisam. Den er på alle måtar dramatisk med eit episenter lagt til hovudscenen på Nationaltheatret. ... Kjærstad leiker seg med dramatikk, sjanger, verkelegheitseffektar, litterære referansar, krysspunkt og puslespelbrikker som knyter menneska i teatersalen saman.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «... en kløktig studie av det største spørsmålet i hans [Jan Kjærstads] eget felt: Hvilke krefter befinner seg i litteraturen? Kan også litteratur skape liv? (...) I Kjærstads laboratorium finner vi både tunge og lette svar om litteraturens mulighet til inngripen i verden ... » Elin Kittelsen, Klassekampen Bokmagasinet