– Denne romanen er en særdeles vakker og tankefull beretning og den ni år gamle Oskar. Oskars far døde i terrorangrepet på World Trade Center, og nå går Oskar rundt i New Yorks gater og leter etter noe som kan hjelpe ham å takle farens død. Oskar begir seg ut på en vandring som gjør ham kjent med en rekke menneskeskjebner, og som vever et bakteppe til Oskars egen historie. Til tross for sitt tragiske tema er dette en fantastisk og livsbejaende bok, en original, morsom, magisk og dypt rørende historie om krigsskadd kjærlighet og om en uvanlig, liten gutt som savner faren sin. Det tok ikke mange sidene før fortellingen fanget meg, og jeg opplevde en av de beste leseropplevelsene på lenge. Anbefales.

– Man kan si det om mange bøker, men sjelden med så sannhet som for "Extremely loud and incredibly close": du har aldri lest maken til bok. Det gjelder for det første med tanke på bokens utforming; plutselig ser vi bilder av folks bakhoder og dørhåndtak, plutselig er bokstaver erstattet med tall, og plutselig er det ikke plass til mer skrift på sidene. For det andre er historien om Oskar Schell også unik. Oskar er ni år gammel, og mistet faren sin i 9/11. Han lengter desperat etter sin far, og etter å komme ham nærmere. Etter at han finner en umerket nøkkel i en blå vase, begir han seg ut på en blind jakt etter en mystisk lås, som kanskje vil avsløre noe om hans far, gjøre ham litt mindre død og litt mer levende. Boken er særdeles velskrevet, og litt av en perle for kresne lesere. Den er rørende, forvirrende, enkel, komplisert, morsom, trist og vidunderlig på en gang, og anbefales på det sterkeste.

– Safran Foer fletter mange historier, tidsepoker og veldig forskjellige fortellerstemmer inn i hverandre, som i sin forrige bok "Everything is illuminated". Denne gangen handler det om lille Oscar som mister faren sin 11. september 2001 og hans besteforeldres historie, blant annet fra bombingen av Dresden under 2. verdenskrig. Boken er veldig spesiell, med mange bilder, innimellom bare én setning per side, farger, forskjellige skrifttyper, noe som gjør det til tider kaotisk og litt vanskelig å henge med i svingene. Men det er kanskje meningen? Bokas sterkeste side er historien om Oscar og hans sorgreaksjon på farens død, det er herlig barnlig skrevet, gripende og sjarmerende synes jeg.

– Hele denne boka er skrevet fra Oskars synspunkt, med unntak av brev fra besteforeldrene som dukker opp her og der i boka. Jeg så en anmeldelse i en avis hvor anmelderen mente det var vanskelig å følge med på besteforeldrenes historie, men jeg er ikke enig. Jeg var litt forvirret når det første brevet dukket opp, men etter hvert ble det enklere og enklere å følge med. Jeg brukte store deler av boka på å prøve å bestemme meg for om jeg burde gråte eller le, men jeg endte bare opp med å gjøre det om hverandre. Den er skrevet å en annerledes måte, og hvis man hater oppramsing av ting (hobbier, bøker man eier osv) bør man holde seg unna, men Foer klarer med denne boka noe som de fleste forfattere bare kan drømme om, nemlig å skape en virkelighetstro og fantastisk niårig hovedperson. Jeg har anbefalt boka til alle jeg kjenner, og jeg anbefaler den nå.