– Vigdis Hjorth har evnen til å lokke leserne gjennom tilsynelatende trivielle historier, men samtidig krydre disse med spennende tankeeksperimenter som gjør stemningen helt spesiell. I denne boken møter vi Nina, og hennes datter, som en sommer bestemmer seg for å gjenåpne et gammelt pensjonat. Dette er tilsynelatende en drøm Nina lenge har ønsket å sette ut i livet. Etter å ha satt den eldre bygningen i tipp topp stand, gjør Nina sitt ytterste for å få besøk til sitt vesle hjertebarn - Grepan pensjonat. Det tar tid før pensjonatet trekker gjester, til tross for innehaverens iherdige forsøk på å gjøre stedet så hjemmekoselig og innbydende som mulig. Stamgjestene får stadig mat og drikke på huset. Før utgiftene til slutt sluker alt av inntektene, og mer til, har vi fått innsikt i en rekke utrolige skjebner, sterke historier og sommerlige følelser på pensjonatet.

– Denne boken leste jeg med skrekkblandet fryd fra start til slutt. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen i den optimistiske hovedpersonen, og drømmen om å drive pensjonat og gi mening i livet til gjestene er både romatisk og fin, og man må jo nesten bare glede seg litt med henne over hvor fantastisk alt skal bli. Men så er det den der lille klumpen i magen da, som sier at dette kan vel aldri gå bra? Dette er vel litt for godt til å være sant? Hva hvis det ikke går etter planen? Litt samme følelsen som når man sitter i bakerste vogn på berg- og dalbanen og ser at den første vognen begynner å bevege seg nedover, men før det har begynt å aksellerere. For meg var dette en kjempefin leseopplevelse, fascinerende og følelsesmessig veldig troverdig.

– Nina Færøvik har flyttet inn i pensjonatet Grepan med hennes datter for å gjenåpne det. Det er i en liten bygd i Vestfold. Nina på ca 30 og Agnes på ca 10 kommer til det gamle pensjonatet på tidlig sommeren. Nina begynner å pusse opp huset. Hun setter inn en annonse i avisen om at pensjonatet er gjenåpnet. Gjestene lar seg ikke vente. Det blir selskaper på Grepan, og det blir trykt i avisen etterpå. Mange folk kommer for å feste, og noen overnatter. Nina er veldig optimistisk, og hun ser ikke så negativt på det som hender. Mange forstår ikke hvordan hun tenker. Hvordan vil det gå med Nina og pensjonatet når sommeren er slutt?

– Nina får endelig realisert sine drømmer om å drive pensjonat. Hun tar med seg datteren og flytter til Tjøme og begynner arbeidet med å oppgraderer Grepan. Underveis før første gjest får vi høre en rekke småartige historier om hvordan livet for mor og datter fortoner seg. Det ene uheldige avisoppslaget fører til det andre og ting baller på seg. Jeg tror neppe denne boken ble skrevet for å være realistisk, men på tross av dette er jeg ikke helt imponert. Fyllehistorier, utroskapssaker og fofling under kjoler har jeg nok av i mitt eget liv til å få utbytte av denne boken. Før jeg fordømmer boken helt må det legges til at jeg kjenner Grepan og område rundt. Jeg vet derfor at slikt som fortelles om i denne boken blir litt for sleivete og tåpelig. Når fortelleren (Petronella Barker) konsekvent uttaler stedsnavnene feil ble det faktisk nesten litt slitsomt å høre på. Men bortsett fra feiluttalen på stedsnavn synes jeg hun leser med innlevelse og patos.

– Nina flytter til Tjøme sammen med datteren sin for å drive et pensjonat. Hennes holdning til livet er at alt går bra til slutt, og at det ikke er noen vits i å henge seg opp i triste ting. Nina får en omgangskrets av naboer og gjester, slik som den svært pessimistiske Svanhild, Ninas rake motsening når det gjelder synet på livet. Bryllup og begravelser og festligheter på pensjonatet skildres på et tablåaktig, og morsomt, vis. Det viser seg etterhvert at Ninas ukuelige optimisme kanskje er en ren ovelevelsesteknikk, siden det kan virke som det ligger noe i bakgrunnen som hun ikke riktig klarer å forholde seg til. En underholdende og morsom bok, med et alvor i bunnen under alle festlighetene.

– Vigdis Hjorth: fordeler og ulemper ved å være til. En roman som handler om en kvinne og hennes datter. Damen har nettopp kjøpt et pensjonat kalt Grepan og blitt pensjonatvertinne. Nina Færøvik elsker livet, er ukuelig optimist og tror alt vil ordne seg til sist. Hvordan takler denne damen og hennes datter møtet med hverdagen? Vi får gleden av å følge dem gjennom 40-årsdag, 80-årsdag, bryllup og begravelse. Gjennom denne tiden blir vi kjent med og lærer å elske Nina og hennes omgangskrets. Hun har en herlig åpen personlighet og jeg føler det som om hun er min venn. Boken anbefales på det varmeste!

– I boka "Fordeler og ulemper ved å være til" av Vigdis Hjort møter vi Nina. Nina er en optimistisk alenemor med en datter på ti som er fornøyd med livet sitt. Hun har akkurat kjøpt det gamle pensjonatet Grepan på Tjøme, hvor hun har planlagt å tilbringe de nydelige sommernettene. Vi følger Nina og de andre som bor på pensjonatet gjennom begravelser, bursdager, bryllup, et avrusningsseminar og utallige gleder.
Boka er skrevet veldig bra og den har et fantastisk persongalleri. Historien er full av livsglede og optimisme, noe som gjør den utrolig morsom å lese. Denne boka er absolut verdt å lese. Alt-i-alt synes jeg boka har fortjent en femmer.

– I boka "Fordeler og ulemper ved å være til" av Vigdis Hjort møter vi Nina. Nina er en optimistisk alenemor med en datter på ti som er fornøyd med livet sitt. Hun har akkurat kjøpt det gamle pensjonatet Grepan på Tjøme, hvor hun har planlagt å tilbringe de nydelige sommernettene. Vi følger Nina og de andre som bor på pensjonatet gjennom begravelser, bursdager, bryllup, et avrusningsseminar og utallige gleder.
Boka er skrevet veldig bra og den har et fantastisk persongalleri. Historien er full av livsglede og optimisme, noe som gjør den utrolig morsom å lese. Denne boka er absolut verdt å lese. Alt-i-alt synes jeg boka har fortjent en femmer.

– Dette er en kjempe bra bok. En roman om en kvinne som har et lyst sinn, ukuelig optimisme og tro på at alt vil ordne seg til sist.Denne kvinnen heter Nina. Nina elsker livet sitt, i alle dets fasetter. Og hun gjør alt for å spre gleden videre ved å holde fester og slike samlinger. Nina er enslig mor med en datter på ti, og har nettopp kjøpt gamle Grepan pensjonat på Tjøme, som har spisesal med utgang til egen strand. Her skal sommernettene nytes og livets høydepunkter feires. Ninas fascinasjon for alt menneskelig gjør henne til en spesiell og kanskje litt uforutsigelig pensjonatvertinne, men hva så? Forfatteren Vigdis Hjorth skriver godt. Men hun skriver også dette slik at det blir morsomt

– Dette er en herlig og frodig roman med et persongalleri av de helt sjeldne. Det er duket for mange morsomme episoder når pensjonat Grepans nye eier Nina Færøvik steller i stand til bryllup, begravelse, åttiårsdag og avrusningsseminar. Det er lyst og munter på overflaten, men alvoret ligger aldri langt unna. Under overvlaten aner vi en tyngde i personene, en broket gjeng som på hver sin måte sliter med å få livet på plass. Det er en sanselig og levende historie som syder av livsglede og optimisme, og som handler om nettopp fordeler og ulemper ved det å være til. Jeg koste meg veldig med romanen og anbefaler den gjerne.