– Godt skrevet! Enkelt språk! Historien er til tider fengende, og til tider litt kjedelig. Det ligger nok mye under overflaten her. Personene som er med er Ester, Susanne og Kim. Ester og Susanne jobbet sammen på sykehuset, men mistet kontakten da Ester sluttet i jobben. Så dukker Ester opp igjen. Hun er gravid og har nettopp hatt en krangel med barnefaren. Hun flytter inn på sofaen til Kim og Susanne for en periode. Dette er den ytre rammen, men historien handler først og fremst om det som skjer inni Susanne. Hun vet ikke om hun elsker Kim. Tvilen blir synlig, gjennom små irritasjonsutbrudd og ikke så uskyldige dagdrømmer. Hun irriterer seg også over Ester, men det spørs om ikke det egentlige problemet ligger hos Susanne selv. Spennende åpning - kan minne noe om filmen Irréversible.

– Denne boka er svært lettlest, og man kan (som noen også ha kommentert her) lure på om det finnes noe mer mellom linjene. Etter min mening gjør det det. Dette har å gjøre med måten historien er stukturert på. Susanne er sammen med Kim. Hun har tre forestillinger som hun trøster seg med: Den ene er forestillingen om det ukompliserte livet med en mann hun en gang møtte. Den andre er forestillingen er at hun skriver Kims nekrolog. Forestillingen ødelegges, da hun stiller seg selv spørsmålet: Hvem skal fylle kirken? Den tredje forestillingen handler om hvordan hun ville innredet leiligheten, dersom hun hadde bodd der alene. Om man leser boka i lys av disse forestillingene, fremstår historien som god og viktig. Det er også sentralt her at slutten fortelles først. Det handler om to mennesker som kanskje ikke elsker hverandre, men som likevel er sammen. Susanne har forventninger til livet som ikke innfris. Kim er en forfatter som ennå ikke har debutert. Han er sær, og setter dermed en stopper for realiseringen av Susannes drømmer. Når den gravide Ester okkuperer sofaen i stua, tydeliggjøres alt dette. Men så skjer det noe. Underholdende, lettlest og komplisert på en og samme tid!