"Det er ganske finurlig. Språket flyter lett, Loe er til tider veldig morsom."
Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad
Mens Fvonk står i egne tanker, ruller en helt ren, sort bil, tyskprodusert, med sotede vinduer inn i oppkjørselen og stanser uten å slå av motoren. Bilen ser offisiell ut, og Fvonk reagerer negativt, han vil ikke ha noe med myndigheter å gjøre, eller øvrigheten, særlig ikke den. Etter noen sekunder kommer en kvinne i slutten av femtiårene ut fra høyre bakdør, som for øvrig lager en dump, rytmisk varsellyd, bim, bim, bim, slik at ingen skal være i tvil om at den er åpen. Kvinnen lukker døren og ser rundt seg, som for å undersøke at hun ikke blir observert av andre enn Fvonk, det er bare de to som er i situasjonen, kvinnen og Fvonk.
Les merLogg inn for å se din bonus
Mens Fvonk står i egne tanker, ruller en helt ren, sort bil, tyskprodusert, med sotede vinduer inn i oppkjørselen og stanser uten å slå av motoren. Bilen ser offisiell ut, og Fvonk reagerer negativt, han vil ikke ha noe med myndigheter å gjøre, eller øvrigheten, særlig ikke den. Etter noen sekunder kommer en kvinne i slutten av femtiårene ut fra høyre bakdør, som for øvrig lager en dump, rytmisk varsellyd, bim, bim, bim, slik at ingen skal være i tvil om at den er åpen. Kvinnen lukker døren og ser rundt seg, som for å undersøke at hun ikke blir observert av andre enn Fvonk, det er bare de to som er i situasjonen, kvinnen og Fvonk.
Fvonk har jobbet i Norges gang- og mosjonsforbund i forbundets vanskelige periode. Han har vært vitne til økonomisk rot og er sterkt preget av ukultur. Så får han en hybelboer som ikke er hvem som helst. Snarere tvert imot. Tilfeldigvis heter han Jens, og tilfeldigvis er han statsminister.
Det viser seg at statsministeren trenger et sted han kan stikke seg bort, og det passer utmerket i det rolige huset til Fvonk. Et snodig vennskap vokser fram mellom den engstelige Fvonk og hans mektige hybelboer i det som høyst sannsynlig er årets rareste roman.
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
"Det er ganske finurlig. Språket flyter lett, Loe er til tider veldig morsom."
Elise Weseth, Oppland Arbeiderblad
"Med boblende fortellerglede dikter Erlend Loe fram et rom der landets mektigste mann endelig kan få være seg selv. (...) Fvonk er først ogfremst en ytterst underholdende bok om et vennskap utenomdet vanlige."
Kjersti Juul, Vårt Land
"Fvonks paranoia og Jens' syting er noe av det som gjør dem morsomme som karakterer - og de er geniunt morsomme.(...) Fvonk er lett å like."
Carl Joakim Gagnon, Morgenbladet
"Loe skaper flere underholdende situasjoner med dette tegneserielignende universet. Både på og mellom linjene finner vi tydelig kritikk av Det Norske Sosialdemokratiets forståelses- og væreformer."
Arne Hugo Stølan, VG
"(...) i den slentrende, elegante, nesten pludrende stilen som Loe hargjort til sitt varemerke."
Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen
"I likhet med de fleste av Erlend Loes bøker, er også denne lettlest, lettfilosofisk og lettspist. Men den er ikke nødvendigvis enkel av den grunn.For likte du Naiv. Super eller Tatt av Kvinnen, vil du også like denne."
Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad
– Dette er Erlend Loe, ingen tvil om det. Men vitsene føles litt slitt, og vi blir aldri riktig tatt med på dybet. Han er innom mange dybe temaer, men flyter bare på overflaten av de. Men har du likt Erlend Loes tidligere bøker vil du humre godt av denne også. En god del vittige poenger, boka kommer bare ikke videre derfra.